Intervju

Ungt opprør

Lærdom fra 1978: Det noen ildsjeler fikk til i et London preget av økende fremmedfrykt.

ROCK MOT RASISME: The Clash på scenen, søndag 30. april 1978. FOTO: RAY STEVENSON ROCK MOT RASISME: The Clash på scenen, søndag 30. april 1978. FOTO: RAY STEVENSON

For mange er det lettere å delta i demonstrasjonstog dersom markeringen rundes av med bra musikk. Bare spør den tidligere Everything but the Girl-vokalisten Tracey Thorn. Både i bok og i sin faste spalte i New Statesman har hun skrevet om da hun som 15-åring i april 1978 dro inn til London sentrum for å delta i Carnival Against Racism, den store markeringen mot National Front – blant annet fordi dette var en mulighet til å få sett The Clash. Med Anti-Nazi League og Rock Against Racism (RAR) som arrangører marsjerte 100 000 fra Trafalgar Square til Victoria Park hvor punk og reggae stod på programmet, ved X-Ray Spex, Tom Robinson Band, Steel Pulse og, til slutt, The Clash.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.