Intervju

Ungt opprør

Lærdom fra 1978: Det noen ildsjeler fikk til i et London preget av økende fremmedfrykt.

ROCK MOT RASISME: The Clash på scenen, søndag 30. april 1978. FOTO: RAY STEVENSON ROCK MOT RASISME: The Clash på scenen, søndag 30. april 1978. FOTO: RAY STEVENSON

For mange er det lettere å delta i demonstrasjonstog dersom markeringen rundes av med bra musikk. Bare spør den tidligere Everything but the Girl-vokalisten Tracey Thorn. Både i bok og i sin faste spalte i New Statesman har hun skrevet om da hun som 15-åring i april 1978 dro inn til London sentrum for å delta i Carnival Against Racism, den store markeringen mot National Front – blant annet fordi dette var en mulighet til å få sett The Clash. Med Anti-Nazi League og Rock Against Racism (RAR) som arrangører marsjerte 100 000 fra Trafalgar Square til Victoria Park hvor punk og reggae stod på programmet, ved X-Ray Spex, Tom Robinson Band, Steel Pulse og, til slutt, The Clash.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.