Intervju

Ungt opprør

Lærdom fra 1978: Det noen ildsjeler fikk til i et London preget av økende fremmedfrykt.

ROCK MOT RASISME: The Clash på scenen, søndag 30. april 1978. FOTO: RAY STEVENSON ROCK MOT RASISME: The Clash på scenen, søndag 30. april 1978. FOTO: RAY STEVENSON

For mange er det lettere å delta i demonstrasjonstog dersom markeringen rundes av med bra musikk. Bare spør den tidligere Everything but the Girl-vokalisten Tracey Thorn. Både i bok og i sin faste spalte i New Statesman har hun skrevet om da hun som 15-åring i april 1978 dro inn til London sentrum for å delta i Carnival Against Racism, den store markeringen mot National Front – blant annet fordi dette var en mulighet til å få sett The Clash. Med Anti-Nazi League og Rock Against Racism (RAR) som arrangører marsjerte 100 000 fra Trafalgar Square til Victoria Park hvor punk og reggae stod på programmet, ved X-Ray Spex, Tom Robinson Band, Steel Pulse og, til slutt, The Clash.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Samlealbum

Er det goth nok?

Ny, ambisiøs samleplate med «goth divas» er for mye og for lite på en gang.

Album

Hipt liv

Ata Kak tar med en singulær hiplife-klassiker til «Karpe World».

Essay

Skam deg, gutt

Barry Walters nye bok tar et nødvendig dypdykk i den skeive musikkhistorien.