Ketil Bjørnstad, Sandra Lied Haga
The Gateway
Simax
I «Syttitallet», den andre boka i Ketil Bjørnstads romansyklus «Verden som var min», risses det opp på noen sider et tilløp til et musikksyn. Vi snakker om 9. november 1971, da Bjørnstad var på konsert med Miles Davis, der en av musikerne i bandet, pianisten Keith Jarrett, viste at det gikk an å improvisere over arven fra den klassiske tradisjonen. Det vil blant annet si å ta akkordbruken til Brahms, Beethoven og Schubert uten at det blir klassisk musikk av den grunn. For Bjørnstad stod denne tilnærmingsmåten, som kom som et sjokk på ham, i motsetning til akademiske skalaer man «kunne pugge på Berkeley».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
