Intervju

Sheffield-stil

Performative år: I forlatte fabrikkhaller i Nord-England der maskinene hadde stilnet, men den mekaniske pulsen dunket videre.

Martin Bjørnersen
JUST PLAY, INNIT?: Róisín Murphy har i årene som soloartist siden 2005 tatt stadig mer kontroll over alle aspekter av karriere og selvfremstilling, inkludert videoene hun regisserer selv, og etterhvert også for andre artister. Det langsiktige målet er å regissere en spillefilm, om kaotiske kulturkollisjoner i det Irland hun vokste opp i på sytti og åttitallet, i løpet av femtiårene hun snart står ovenfor. FOTO: ADRIAN SAMSON JUST PLAY, INNIT?: Róisín Murphy har i årene som soloartist siden 2005 tatt stadig mer kontroll over alle aspekter av karriere og selvfremstilling, inkludert videoene hun regisserer selv, og etterhvert også for andre artister. Det langsiktige målet er å regissere en spillefilm, om kaotiske kulturkollisjoner i det Irland hun vokste opp i på sytti og åttitallet, i løpet av femtiårene hun snart står ovenfor. FOTO: ADRIAN SAMSON

– Vel, stua di ser ut som kjelleren til en seriemorder!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.