Album

Den siste bølgen

Ny post-tropicália: Framtidsrettet fra Rio uten veldig framtidsoptimisme.

LILLE SPEIL PÅ BAKKEN DER: Hvem er mest original i landet her? FOTO: GEARBOX LILLE SPEIL PÅ BAKKEN DER: Hvem er mest original i landet her? FOTO: GEARBOX
Album

Thiago Nassif

Mente

Gearbox Records

Brasil er ute å kjøre, så hva passer vel bedre inn i samtida enn at en av landets fremste avantrockere kjører sambaen, bossanovaen og til dels tropicáliaen vilt, villet og kaotisk kontrollert ned i grøfta. Skjønt, angående sistnevnte, så var det vel også noe liknende tropicalismo-bevegelsen i sin tid gjorde, etter forrige statskupp, under militærregimet på slutten av sekstitallet, ledet av ikonene Gil og Veloso og med en raring kalt Tom Zé luskende i kulissene. Og hvis det er noe og noen Rio De Janeiros Thiago Nassif skylder en tå eller flere, må det vel være dette og disse.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Album

Corook

Committed to a Bit | Atlantic/Warner

I toppform er denne Nashville-baserte, Berklee-utdannede pop-eksentrikeren nøyaktig hva verden trenger mer av akkurat nå, med nok they/them energy til oss alle. Samtidig tenderer 30 år gamle Corook mot å bli i overkant fjollete, når tøys og tull blir overtydelig kamuflasje for livslede og framtidsfrykt. For la oss stoppe opp ved de sangene som virkelig dirrer – og da mener jeg ikke den som begynner på en Adrianne Lenker-konsert i Texas. Nei, merk særlig akustiske «Joke’s on Me», om å bli såra av internett-dritt, og avsluttende og selvforklarende «OK Getting Older». Sistnevnte var briljant på ep-en «Serious Person» (2023). Den er bedre her.

Sam Fender

People Watching

Den britiske Bruce kommer åpenbart ikke fra New Jersey, men fra North Shields ved Newcastle – som garantert er arbeiderklasse nok – med tekster som kunne vært overskuddsmateriale fra Springsteen-sangboka. Ja, her er det til og med vers som begynner: My old man worked on the rail yard. Og selvsagt er det et problem at heartland-rocken til Fender mangler originalitet, akkurat som det er et problem at sangene mangler språklig presisjon til å uttrykke alle de store følelsene han føler. Da er det dessuten ingen fordel å ha med Adam Granduciel fra War on Drugs som produsent. Låtene blåses opp og får litt smør på flesket uten å tåle den ekstra vekta.

Darkside

Nothing

Darkside vil tømme øyeblikkene for innhold. Det er en umulig oppgave.