Album

Anmeldelse

Corook

Committed to a Bit

Atlantic/Warner

I toppform er denne Nashville-baserte, Berklee-utdannede pop-eksentrikeren nøyaktig hva verden trenger mer av akkurat nå, med nok they/them energy til oss alle. Samtidig tenderer 30 år gamle Corook mot å bli i overkant fjollete, når tøys og tull blir overtydelig kamuflasje for livslede og framtidsfrykt. For la oss stoppe opp ved de sangene som virkelig dirrer – og da mener jeg ikke den som begynner på en Adrianne Lenker-konsert i Texas. Nei, merk særlig akustiske «Joke’s on Me», om å bli såra av internett-dritt, og avsluttende og selvforklarende «OK Getting Older». Sistnevnte var briljant på ep-en «Serious Person» (2023). Den er bedre her.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Album

The James Hunter Six

Off the Fence

Sam Cooke lever videre gjennom James Hunter.

Mandy, Indiana

Urgh

I Mandy, Indianas verden skal det gjøre vondt.

Softcult

When a Flower Doesn’t Grow

Som jentene i enden av korridoren av Overlook Hotel i «The Shining» (1979), kan man forestille seg tvillingene i Phoenix og Mercedes Arn-Horn i det kanadiske bandet Softcult. Litt creepy og overnaturlig er det, med andre ord. For selv når debutskiva «When A Flower Doesn’t Grow» hamrer hardt mot øregangene, venter det alltid noe mystisk, eterisk grunge, slørete shoegaze eller tvilende melodiprogresjoner rett rundt hjørnet. Rundt Rrrrriot grrrl-aktige «Hurt Me» eller mer banalt henrivende «Tired», flyter saktegående klimprespor, som i en mørk dam i de nordamerikanske skoger.