Album

Ingenting er alt

Darkside vil tømme øyeblikkene for innhold. Det er en umulig oppgave.

GIR UT NOTHING: Men Darkside unngår ikke ­tenkeboksen av den grunn. Foto: Lefteris ParaskevaidisGIR UT NOTHING: Men Darkside unngår ikke ­tenkeboksen av den grunn. Foto: Lefteris Paraskevaidis
Album

Darkside

Nothing

Matador/Playground

To hengslete, begavete slamper møttes på Ivy League-universitetet Brown i Providence for omtrent tjuefem år siden, eller rettere sagt: De ble sendt i hverandres retning av felles bekjente. Han ene het Nicolas Jaar, var komponist av chilensk-amerikansk-palestinsk herkomst, og lette etter en musiker som kunne bli med ham på turné med solodebuten «Space Is Only Noise». Dave Harrington ble med, og under en dags avbrekk på turneen, på et hotellrom, begynte de to å jamme på det som skulle bli første spor på Darksides selvtitulerte debut-ep, «A1».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Album

Corook

Committed to a Bit | Atlantic/Warner

I toppform er denne Nashville-baserte, Berklee-utdannede pop-eksentrikeren nøyaktig hva verden trenger mer av akkurat nå, med nok they/them energy til oss alle. Samtidig tenderer 30 år gamle Corook mot å bli i overkant fjollete, når tøys og tull blir overtydelig kamuflasje for livslede og framtidsfrykt. For la oss stoppe opp ved de sangene som virkelig dirrer – og da mener jeg ikke den som begynner på en Adrianne Lenker-konsert i Texas. Nei, merk særlig akustiske «Joke’s on Me», om å bli såra av internett-dritt, og avsluttende og selvforklarende «OK Getting Older». Sistnevnte var briljant på ep-en «Serious Person» (2023). Den er bedre her.

Sam Fender

People Watching

Den britiske Bruce kommer åpenbart ikke fra New Jersey, men fra North Shields ved Newcastle – som garantert er arbeiderklasse nok – med tekster som kunne vært overskuddsmateriale fra Springsteen-sangboka. Ja, her er det til og med vers som begynner: My old man worked on the rail yard. Og selvsagt er det et problem at heartland-rocken til Fender mangler originalitet, akkurat som det er et problem at sangene mangler språklig presisjon til å uttrykke alle de store følelsene han føler. Da er det dessuten ingen fordel å ha med Adam Granduciel fra War on Drugs som produsent. Låtene blåses opp og får litt smør på flesket uten å tåle den ekstra vekta.

Saya Gray

Saya

Unødvendig mellom konsert­arenaen og kunstgalleriet.