I lys av det politisk motiverte drapet på den prominente oromo-artisten Hachalu Hundessa, skrives det en god del om Abiy Ahmed og hans storslagne plan om en felles pan-etiopisk identitet. De siste månedene viser at strategien har lite gjennomslag i møte med de barbariske etniske skillelinjene i landet. Det sies at det er vanskelig for makteliter å tolke underklassens røst. Samtidig så skal det ikke være så komplisert å praktisere empati ovenfor undertrykte folkegrupper. Særlig ikke når hele den internasjonale arena har øynene rettet mot en lignende diskurs i USA. Etniske folkegrupper i Etiopia kjemper ikke bare for å bevare sitt språk. De kjemper imot systematisk diskriminering av egne landsmenn. Ikke så annerledes fra Black Lives Matter-bevegelsen i USA.
Er én felles etiopisk identitet mulig?
