Da Rødt i Oslo hadde sitt nominasjonsmøte 15. oktober skjedde en liten episode før møtet begynte. Noen ungdommer begynte plutselig å synge «Til ungdommen» av Nordahl Grieg. Etterpå begeistret klapping med spente blikk til alle kanter. Markeringen mot Rødt var ikke til å misforstå. En pasifistisk sang rett før man skulle velge mellom kandidater til Oslo-lista.
Allerede abonnent? Logg inn
Forleden skrev spaltist Simon Jenkins i The Guardian at det elevene trenger, er å kunne uttrykke seg. Matematikken har vi kalkulatorer til, skrev han, før han konkluderte: « … drep matematikken. Overlat den til entusiastene.» Det er lett å være enig i at barn og voksne trenger å kunne kommunisere og å forstå. Men hva innebærer egentlig dette? Matematikk er også et språk. Det har sine egne begreper og symboler, og sine egne regler for grammatikk og syntaks. For dem som ga opp matematikken på ungdomsskolen, er dette kanskje kontroversielt.
Lars ReinertsenSiden 1979 har jeg syklet og kjempet mot atomvåpen over hele verden, og det er med dyp avsky og raseri jeg registrerer forslaget fra Gjedrem-utvalget. At det åpnes for at det norske Oljefondet skal kunne plassere våre penger i selskaper som produserer og vedlikeholder atomvåpen, er et utilgivelig svik mot alt Norge har stått for som fredsnasjon. At finansminister Jens Stoltenberg omtaler dagens etiske forbud som et «paradoks», er moralsk havari på høyt nivå. Å kalle investeringer i verdens mest ødeleggende masseutryddelsesvåpen for «ansvarlig forvaltning» er en hån mot alle som kjemper for menneskehetens overlevelse. Atomvåpen skiller ikke mellom soldater og sivile; de utrydder alt liv og pulveriserer fremtiden vår. Etikk handler om prinsipper, ikke om hva som er beleilig for alliansepolitikken eller våpenindustrien. Norge må umiddelbart stanse dette vanvittige forslaget og gi et krystallklart signal: Vår felles formue skal aldri finansiere ragnarok.
Tore NærlandI sist ukes lørdagsavis svinger politisk redaktør i Klassekampen slegga mot alle som ikke ser populismen, og dens støttespillere, som svaret på folkets problemer. Det står faktisk om noe så kritisk som folkets bekymringer i møte med en «udemokratisk elite». Det siste er et sitat fra Rødts partileder, men med Klassekampens politiske utvikling de siste årene er det vanskelig å høre forskjell. Braanen er indignert over at Rødt blir plassert i samme bås som Senterpartiet og Frp. For oss som hørte debatten i NRK, hvor de tre samme partiene skulle utgjøre opposisjonen i diskusjonen om «drivstoffkrisa», var det vanskelig å høre noen politisk forskjell i argumentasjonen. Og det er her problemet ligger. For det første er det ikke progressivt å framstille påstander om at debatten står mellom de som lytter til folks bekymringer og en virkelighetsfjern elite. Å benekte fakta fordi det kommer fra godt betalte økonomer, blir heller ikke annet enn udemokratisk, selv om Braanen og Rødt påstår at det er å slåss for vanlige folks interesser. Jeg husker veldig godt argumentasjonen da Bompengepartiet var i vinden, så vel som da Industripartiet ble etablert.
Adolf Larsen