Intervju

Evighetens morgen

Uendelig aktuelle: Og du har neppe hørt noe som ligner særlig på den ferske debut-dobbelt- ep-en til denne gjengen her.

MOT HORISONTEN: Tidsperspektivet i tekstuniverset til Evigheten er noe for seg selv, men som band ser de framover – de siste månedene har de i mangel av midlertidig stengt øvingslokale sittet i parken, drukket vin og skrevet masse nytt materiale, i påvente på at debuten skulle ankomme fra trykken. FOTO: LINN HEIDI STOKKEDAL MOT HORISONTEN: Tidsperspektivet i tekstuniverset til Evigheten er noe for seg selv, men som band ser de framover – de siste månedene har de i mangel av midlertidig stengt øvingslokale sittet i parken, drukket vin og skrevet masse nytt materiale, i påvente på at debuten skulle ankomme fra trykken. FOTO: LINN HEIDI STOKKEDAL

– Det er veldig gøy å lage musikk der man kan gjøre sånt, der man kan ha et barokkparti eller en del som går i kanon. Man trenger ikke trekke seg fordi det ikke er «lov». Etter beste evne, forsøker vi alltid å beholde første innfall, ikke tvile på det første innfallet. Det funker ofte. Og av og til ikke, sier Njål Paulsberg, lavmælt ettertenksomt men bestemt, over et kafébord i Bergen tidlig februar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.