Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Uendelig aktuelle: Og du har neppe hørt noe som ligner særlig på den ferske debut-dobbelt- ep-en til denne gjengen her.

Evighetens morgen

MOT HORISONTEN: Tidsperspektivet i tekstuniverset til Evigheten er noe for seg selv, men som band ser de framover – de siste månedene har de i mangel av midlertidig stengt øvingslokale sittet i parken, drukket vin og skrevet masse nytt materiale, i påvente på at debuten skulle ankomme fra trykken. FOTO: LINN HEIDI STOKKEDAL

Store spørsmål, synthesizere og sakral sang. Sleng noen funk-trommer under, så nærmer du deg en definisjon på hva Evigheten driver med. Samtidig som det ikke er i nærheten en gang.

– Det er veldig gøy å lage musikk der man kan gjøre sånt, der man kan ha et barokkparti eller en del som går i kanon. Man trenger ikke trekke seg fordi det ikke er «lov». Etter beste evne, forsøker vi alltid å beholde første innfall, ikke tvile på det første innfallet. Det funker ofte. Og av og til ikke, sier Njål Paulsberg, lavmælt ettertenksomt men bestemt, over et kafébord i Bergen tidlig februar.