Dagboka

Mallorca

Martin Årseth
  • Dei som har vandra i dei mørke delane av internett, kjenner til mallorcablusen. Mia Kristiansen frå Stavanger kjøpte seg ein bluse på Mallorca, og i 2007 forsvann han. Ein lilla og glitrande bluse, som vart stolen etter ho hadde sete vindauget på gap og hengd ut morgonkåpa, ein pyjamasjakke og mallorcablusen til lufting. Ho fortalde soga på NRK Rogaland, og nokon miksa han om til «Songen om mallorcablusen». Eit tidleg bidrag til sjangeren å mikse nyhende om til musikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

På post

Elektronisk mail har for lenge siden overtatt kommunikasjon, og vanlige brev og postkort er blitt en sjeldenhet. Men Posten gir seg ikke. I går kom det ut en ny serie på fire vakre frimerker. I anledning Friluftslivets år 2025 har Posten Norge bedt folk sende inn turbilder. Fire motiv, alle tatt av kvinnelige fotografer, er plukket ut til å pryde de nyeste frimerkene. Her er blomster i Aure, kajakktur i Årdal, bålkos ved Randsfjorden og fjell i vinterdrakt i Stryn. Det siste frimerket er nummer 2146 siden det første norske frimerket kom ut i 1855. Mens de gamle norske frimerkene er enkle å skaffe for samlere, siden opplaget var høyt og bruken stor, er det å skaffe et moderne nytt frimerke til sin samling nærmest umulig. Det samlere da gjør, er å dra på postkontoret, der de finnes, og kjøpe nye merker. Noen vil ha dem stemplet, andre ustemplet, og så puttes de inn i samlingen. Dyrt, men snart eneste mulighet. Og hvem tjener på samlerne? Jo, Posten. Men det skal Posten Norge ha.

Ole Magnus Rapp

En høyere himmel

Flere melder seg inn i en fagforening. Og stadig flere melder seg inn i et tros- og livssynssamfunn. 53 prosent av dem som har et yrkesaktivt liv, er fagorganisert. 75 prosent av befolkningen har organisert sine mer eller mindre religiøse liv – fra vugge til grav. LO har1,026 millioner medlemmer. Den norske kirke har 3,45 millioner. De er de største organisasjonene i landet. Forholdet dem imellom er motsetningsfylt. Samtidig spenner de – på hvert sitt vis – en høyere himmel over vårt daglige strev for vårt daglige brød.

Åse Brandvold

Kraft/krig

Det skal godt gjøres å hitle debatten om bygging av kraftkabler i Norge, men det er ikke umulig. Energikommisjonens hovedbudskap var mer kraft og mer overføringsnett. Altså omtrent den samme ambisjonen for norsk kraftsektor som den tyske okkupasjonsmakta hadde i 1940. Under krigen sørget tyskerne for en fordobling av overføringskapasiteten i Norge. Også vannkraftproduksjonen ble økt, samtidig som tyskerne tok kontroll over norske aluminiumsverk, med mål om å forsyne Luftwaffe med stadig mer aluminium til sine stukaer og sine BF 109-jagerfly. … men før noen lager en «det er det jeg alltid har sagt»-post på Facebook basert på min uvørne reductio ad Hitlerum – la meg innrømme at det bare er et sleipt grep for å lokke leserne videre i teksten. Det er også litt dårlig gjort mot Ivar Sekne og Lars Thue som i 2011 sto bak «De temmet vannet», en ypperlig skrevet og bildelagt bok om Statkrafts tekniske kulturhistorie, som jeg har stående i hylla på kontoret og leser i etter innfall. Denne gangen var det kanskje den snikende følelsen av førkrigstid som fikk meg til å bla opp om perioden 1906–1945. Varierende konjunkturer på 1920- og starten av 1930-tallet ga labil økonomi, men krigsforberedelsene i Europa utover 30-tallet ga økonomisk opptur både for kraftkrevende industri og etterspørselen etter strøm.

Bjørn S. Kristiansen