Reportasje

Spill levende

Inne på prøve: Like før lockdown møtte Musikkmagasinet Det Norske Kammerorkesters nye kunstneriske leder, i full sving.

TILSAMMANS: Komponist, solist, ­(påtroppende) kunstnerisk leder og orkester – to av disse i egen og samme person – samlet i prøvesalen til Operaen, fredag før lockdown: Pekka Kuusisto, Nico Muhly og Det Norske Kammerorkester. Siv DolmenTILSAMMANS: Komponist, solist, ­(påtroppende) kunstnerisk leder og orkester – to av disse i egen og samme person – samlet i prøvesalen til Operaen, fredag før lockdown: Pekka Kuusisto, Nico Muhly og Det Norske Kammerorkester. Siv Dolmen

Fredag 6. mars: Prangende panoramavinduer gir utsikt og innsikt, mot toppen av langveggen, til venstre sett fra kontrollrommet man antar brukes når det gjøres opptak i det akustisk tilpassede rommet, med søyler på kryss og tvers av dempende paneler. Utenfor vinduet mot verden trasker folk forbi på gentrifisert gateplan langs Operagata. Som den heter, den lille veisnutten nedi Bjørvika, parallelt med Dronning Eufemias gate, rett utenfor Operaen. Der vi sitter, med blikket mot vinduet, i prøvesalen i kjelleren, som Det Norske Kammerorkester låner en mild og stille fredags ettermiddag tidlig i mars. Salen er innlånt for å øve inn materiale til to ekstraordinære konserter over helgen. Desto mer ekstraordinære sett i ettertid, siden kun en av dem vil vise seg å bli avholdt, så vidt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.