I kostyme, iført en stram mørkeblå dress, gul T-skjorte og med elgitaren i fanget, har en langhåret og langskjegget Erlend Ropstad, vår cirka fremste rockepoet, tatt på seg rollen som «Erlend Ropstad». Hans plass på Nationaltheatrets 200-kapasitets Amfiscene er nå bak pianoet. Høyre hånd hviler over tangentene og venstre hånd griper om gitarhalsen. Sammen med fire faktiske skuespillere, fra Andrine Sæther ytterst til venstre til Trond Espen Seim ytterst til høyre, er han 50/50 fisk på land og scenevant veteran, delvis famlende og delvis ruvende, konsentrert til stede både når det er hans tur og når han er på vent.
Rockepoetisk teater: Anders T. Andersens «Menneske, kjære menneske» finner replikken i diktet og lyrikken i rocken.
Sidestilte former
