Leder

Foraktfullt

Mari Skurdal
  • Den britiske kommentatoren Kenan Malik analyserte i en interessant søndagskommentar i The Guardian det politiske debattklimaet i Storbritannia. Malik har sett en TV-debatt fra 1975 mellom sosialdemokratene Tony Benn og Roy Jenkins, hvor de diskuterer om britene skal bli med i det europeiske fellesmarkedet. Benn var mot og Jenkins en iherdig tilhenger. Likevel foregår debatten rolig og saklig, i motsetning til dagens brexit-debatter, skriver Malik. Han mener grunnen er at de to hadde en grunnleggende tiltro til at velgerne var voksne, ansvarlige mennesker, mens dagens politikere preges av en forakt for folket. ■ «Mange tror at velgerne er ignorante, styrt mer av følelser enn fornuft, som gladelig tror på løgner og trekkes mot politikere med enkle svar. Så politikerne foretrekker enkle slagord framfor rasjonelle argumenter, ser på kritikk som uttrykk for partiskhet og behandler sannhet som om det var en form for underholdning. Denne tilnærmingen er rotfestet i en karikatur av velgermassen», skriver han. Hvorfor var det ikke slik i 1975? Malik beskriver hvordan den britiske arbeiderbevegelsen i store deler av det forrige århundret arbeidet for å utdanne sin egen klasse og utvide dens horisonter. Gruvearbeiderne bygde opp egne biblioteker. Verdenslitteraturen og historiske verker ble trykt opp i billige utgaver for folk flest gjennom skriftserier som Everyman’s Library – lansert i 1909 av J.M. Dent, som var sønn av en maler som sluttet på skolen da han fylte 13. ■ I dagens brexit-debatter har politikernes tiltro til at arbeiderbevegelsen er rasjonelle, forstandige mennesker, lærenemme og vitebegjærlige, forsvunnet. I stedet overlates samfunnsanalysen til et ekspertsjikt av advokater, samfunnsvitere og andre akademikere, mens arbeidsfolk blir sett på som en ignorant masse som må overvinnes med enkle slagord. Slik blir den britiske samfunnsdebatten uthulet. Det er lett å slutte seg til Maliks konklusjon: Vi må passe på at karikaturen ikke blir en selvoppfyllende profeti.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Svart­ma­ling fra Spekter

Da flygelederne gikk til streik tidligere i år, var motparten Avinors arbeidsgiverforening Spekter. Spekter-direktør Anne-Kari Bratten var da raskt ute med knallharde uttalelser mot de streikende: «Dette er den mest uforståelige streiken jeg har vært med på», sa Bratten til TV 2 i august. «Norsk Flygelederforening har valgt å streike med gjennomsnittslønn på 1,7 millioner kroner og et lønnstillegg på 60.000 kroner … I min lange forhandlingskarriere har jeg ikke vært med på maken.» Norsk Flygelederforening svarte at de ikke kjente seg igjen i uttalelsene, særlig ettersom konflikten sto om pauser og livsfasepolitikk, ikke lønn. De dramatiske uttalelsene til tross: Etter tre dager klarte partene å bli enige om en avtale, og streiken ble avblåst. Nå har en ny streik lammet norske transportårer. Lokførerstreiken har til nå rammet 378 togavganger siden den trådte i kraft fredag. Igjen er Spekter motpart, og nok en gang er Anne-Kari Bratten knallhard.

Mari Skurdal

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Bjørgulv Braanen

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Mari Skurdal