Leder

Foraktfullt

  • Den britiske kommentatoren Kenan Malik analyserte i en interessant søndagskommentar i The Guardian det politiske debattklimaet i Storbritannia. Malik har sett en TV-debatt fra 1975 mellom sosialdemokratene Tony Benn og Roy Jenkins, hvor de diskuterer om britene skal bli med i det europeiske fellesmarkedet. Benn var mot og Jenkins en iherdig tilhenger. Likevel foregår debatten rolig og saklig, i motsetning til dagens brexit-debatter, skriver Malik. Han mener grunnen er at de to hadde en grunnleggende tiltro til at velgerne var voksne, ansvarlige mennesker, mens dagens politikere preges av en forakt for folket. ■ «Mange tror at velgerne er ignorante, styrt mer av følelser enn fornuft, som gladelig tror på løgner og trekkes mot politikere med enkle svar. Så politikerne foretrekker enkle slagord framfor rasjonelle argumenter, ser på kritikk som uttrykk for partiskhet og behandler sannhet som om det var en form for underholdning. Denne tilnærmingen er rotfestet i en karikatur av velgermassen», skriver han. Hvorfor var det ikke slik i 1975? Malik beskriver hvordan den britiske arbeiderbevegelsen i store deler av det forrige århundret arbeidet for å utdanne sin egen klasse og utvide dens horisonter. Gruvearbeiderne bygde opp egne biblioteker. Verdenslitteraturen og historiske verker ble trykt opp i billige utgaver for folk flest gjennom skriftserier som Everyman’s Library – lansert i 1909 av J.M. Dent, som var sønn av en maler som sluttet på skolen da han fylte 13. ■ I dagens brexit-debatter har politikernes tiltro til at arbeiderbevegelsen er rasjonelle, forstandige mennesker, lærenemme og vitebegjærlige, forsvunnet. I stedet overlates samfunnsanalysen til et ekspertsjikt av advokater, samfunnsvitere og andre akademikere, mens arbeidsfolk blir sett på som en ignorant masse som må overvinnes med enkle slagord. Slik blir den britiske samfunnsdebatten uthulet. Det er lett å slutte seg til Maliks konklusjon: Vi må passe på at karikaturen ikke blir en selvoppfyllende profeti.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.