Leder

Foraktfullt

Mari Skurdal
  • Den britiske kommentatoren Kenan Malik analyserte i en interessant søndagskommentar i The Guardian det politiske debattklimaet i Storbritannia. Malik har sett en TV-debatt fra 1975 mellom sosialdemokratene Tony Benn og Roy Jenkins, hvor de diskuterer om britene skal bli med i det europeiske fellesmarkedet. Benn var mot og Jenkins en iherdig tilhenger. Likevel foregår debatten rolig og saklig, i motsetning til dagens brexit-debatter, skriver Malik. Han mener grunnen er at de to hadde en grunnleggende tiltro til at velgerne var voksne, ansvarlige mennesker, mens dagens politikere preges av en forakt for folket. ■ «Mange tror at velgerne er ignorante, styrt mer av følelser enn fornuft, som gladelig tror på løgner og trekkes mot politikere med enkle svar. Så politikerne foretrekker enkle slagord framfor rasjonelle argumenter, ser på kritikk som uttrykk for partiskhet og behandler sannhet som om det var en form for underholdning. Denne tilnærmingen er rotfestet i en karikatur av velgermassen», skriver han. Hvorfor var det ikke slik i 1975? Malik beskriver hvordan den britiske arbeiderbevegelsen i store deler av det forrige århundret arbeidet for å utdanne sin egen klasse og utvide dens horisonter. Gruvearbeiderne bygde opp egne biblioteker. Verdenslitteraturen og historiske verker ble trykt opp i billige utgaver for folk flest gjennom skriftserier som Everyman’s Library – lansert i 1909 av J.M. Dent, som var sønn av en maler som sluttet på skolen da han fylte 13. ■ I dagens brexit-debatter har politikernes tiltro til at arbeiderbevegelsen er rasjonelle, forstandige mennesker, lærenemme og vitebegjærlige, forsvunnet. I stedet overlates samfunnsanalysen til et ekspertsjikt av advokater, samfunnsvitere og andre akademikere, mens arbeidsfolk blir sett på som en ignorant masse som må overvinnes med enkle slagord. Slik blir den britiske samfunnsdebatten uthulet. Det er lett å slutte seg til Maliks konklusjon: Vi må passe på at karikaturen ikke blir en selvoppfyllende profeti.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Mari Skurdal

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Mari Skurdal

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Mari Skurdal