Kronikk

Tiananmen 4. juni 1989

Mediene forstår ikke sammenhengene i Kina, verken da eller nå. Dette er et forsøk på korrigering, skriver Jan Myrdal.

Jan Myrdal, forfatter
DET KJENTE BILDET: Dekningen av 30-årsmarkeringen for hendelsene på Tiananmenplassen er igjen fylt av beretninger om blod og vold. Det man ikke snakker om, var at Kina kunne ha blitt kastet ut i et katastrofalt sammenbrudd, skriver Jan Myrdal. FOTO: JEFF WIDENER, AP/NTB SCANPIX Jeff WidenerDET KJENTE BILDET: Dekningen av 30-årsmarkeringen for hendelsene på Tiananmenplassen er igjen fylt av beretninger om blod og vold. Det man ikke snakker om, var at Kina kunne ha blitt kastet ut i et katastrofalt sammenbrudd, skriver Jan Myrdal. FOTO: JEFF WIDENER, AP/NTB SCANPIX Jeff Widener

Det begynte med et spørsmål fra en kinesisk venn om hvordan det hadde seg at Gun Kessle og jeg tidlig erklærte at inngrepet på Tiananmen 4. juni 1989 var riktig og nødvendig. Selv hadde han den gangen, i likhet med så mange andre, vært undrende og grublende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kronikk

Hans Morten Haugen

Hvorfor overser skatte­kom­mi­sjonen enkle avgifter som kan bidra til å regulere finans­sek­toren?

Trine Østereng

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.

Jo Inge Myhre og 1 andre

I møte med barne­ver­net står mi­no­ri­tetsbarn i fare for å miste både familie, språk og kulturell tilhø­righet.