Noen år før resultatene på målingene av norske elevers leseferdigheter tok til å falle, begynte en annen og relatert utviklingslinje å peke nedover: den som viser resultatene av kartlegginger av ungdommenes lesevaner og leselyst. Riktignok hadde norske elever helt siden årtusenskiftet skåret lavt når det gjelder interessen for å lese, men etter en midlertidig oppgang i årene 2000–2006, begynte pilene i 2009 å peke nedover. Da hadde den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, virket i tre år.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
