Leder

Bomulykke

Bjørgulv Braanen
  • Bompengeopprøret er en ulykke for Ap – som om partiet ikke hadde nok av bekymringer fra før. Klassekampens Oslo-måling i går viste at skepsisen mot bommene er størst i de områdene der Ap tradisjonelt har stått sterkest. Både miljøengasjerte og arbeidervelgere er i bevegelse, noe som forklarer at Ap på dagens partimåling får under 20 prosent i hovedstaden. Det er egentlig blodig urettferdig. Byrådet i Oslo har gjort svært mye riktig for miljøet, men også for å utjevne sosiale forskjeller, for eksempel ved å innføre eiendomsskatt med sosial profil, gratis kjernetid i barnehagene og gratis deltidsplass på Aktivitetsskolen (Aks), som betyr store lettelser for hardt pressede barnefamilier. Det er også et viktig integreringstiltak. Etter at ordningen ble innført, har ungene strømmet til Aks i Grorud, Alna, Søndre Nordstrand og på Stovner. Oslo kommune har også gått foran i arbeidslivspolitikken, med krav til leverandører om faste ansettelser, lønn mellom oppdrag, faglærte håndverkere og lærlinger. For mange er det også billigere å kjøre gjennom bomringene, og byens kollektivtilbud er betydelig styrket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Lars Vegstein

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Anna Krokene

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

Pål Hellesnes