Leder

Sykkelkultur

  • «Jeg har sluttet å sykle i Oslo. Jeg opplevde det som farlig.» Det sier Morten Hestnes til Aftenposten fredag. Hestnes, som jobber i Traumegruppen på Ullevål sykehus, registrerer skader etter sykkelulykker som behandles på sykehuset: en økning på 305 prosent siden 2001, og det er bare skader på pasienter som kommer til Ullevål. Aftenposten fortalte i helga historien om Karine Wang, som døde etter at hun ble påkjørt av en lastebil i Oslo i fjor høst. Hvorfor akkurat denne ulykken skjedde og hvem som hadde skyld i den, er fortsatt under etterforskning. Men etter ulykken har Statens vegvesen fått kritikk. Sykkelfeltene er for smale, er et av hovedankepunktene. Nå skal Dronning Eufemias gate, Oslos nye paradegate gjennom Bjørvika, utvides med bredere buss- og sykkelfelt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan stenge ned hele Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.

KI-krigen

Slik Golfkrigen i 1991 var den første tv-krigen, er det pågående angrepet på Iran den første KI-krigen. USA og Israel bruker kunstig intelligens til å samle etterretningsinformasjon, velge ut angrepsmål og planlegge bombetokter. Bare i løpet av krigens første tolv timer skal amerikanerne ha lyktes med å treffe nesten 900 iranske mål. Dét hadde ifølge The Guardian ikke vært mulig uten det Palantir-utviklede systemet Maven, som er integrert med Anthropics språkmodell Claude. Teknologien «forkorter drapskjeden», som det heter på militærsk; den plukker ut mål mange ganger raskere enn mennesker kan. Ulempen er at KI-verktøyene innimellom tar feil – slik de etter alt å dømme gjorde da en iransk jenteskole ble bombet forrige helg.