Dagboka

Svik(t)

Anne Kari Hinna
  • Bergens Tidende har gjort eit imponerande arbeid i å kartlegga korleis det har gått med barn på Vestlandet som er ofre for seksuelle overgrep. Nokre er vandalisert for livet. Blant livshistoriene som blir løfta fram, er den om jenta på 18 år som er så skadd at ho sit innelåst på eit sjukehus i Bergen. Faren blei i fjor dømd til over ni års fengsel for jamlege overgrep frå jenta var 8 til 12 år, men nektar straffeskuld og ankar dommen. Mor støtter far.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Knuste drømmer

Jeg ble påkjørt av en elsparkesykkel for snart to år siden. Skaden førte til hjernerystelse, brukket nese og knuste tenner. Jeg ble naturligvis sykmeldt samtidig som min midlertidige kontrakt gikk ut noen måneder seinere. Hva gjør jeg nå? Hvilken redaksjon ville ansette en ung kvinne med hjernerystelse? tenkte jeg. Jeg har alltid vært glad i å jobbe og har tenkt at Norge trenger all arbeidskraft. I tillegg er lediggang rota til alt ondt, har jeg lært. Jeg kontaktet derfor en skole, og lurte på om de trengte lærervikarer. Jeg har faktisk lenge hatt en lærerdrøm i meg. Jeg har ikke noe pedagogisk bakgrunn, men antok at min bachelorgrad i internasjonale studier, erfaring som journalist og som forfatter ville gjøre meg til en attraktiv lærervikar, og at jeg ville få en helt ok lønn. Likevel ble jeg tilbudt en årslønn på omtrent 400.000 kroner, en lønn som knapt dekket boutgifter og den høye studiegjelda fra London.

Lara Rashid

Arbei­der­klasse

Jeg har begynt som sommervikar i Klassekampen. Noe av det første en kollega sa til meg, var at avisa likte godt journalister med arbeiderklassebakgrunn. Faren min var vaktmester, mora mi er ufaglært barnehageansatt. I tillegg er kjæresten min elektriker. Det er rart at min klassebakgrunn plutselig er attraktiv, spesielt med tanke på at jeg skammet meg over den da jeg var liten. Når folk spurte hva foreldrene mine jobbet med, pleide jeg å svare at pappa var egentlig ingeniør, og mamma var egentlig økonom. Men deres utdannelser fra henholdsvis Bagdad og Erbil ble ikke godkjent i Norge da vi kom som asylsøkere i 1999. I dag skammer jeg megmer over skammen jeg bar som barn.

Lara Rashid

Hårholdt

Popstjerna Sabrina Carpenter lanserte nylig sitt nye album «Man’s Best Friend». Albumcoveret viser Carpenter sittende på kne ved siden av en dresskledd mann, som holder håret hennes i en knyttneve. Det har provosert mange. Bildet, «i kombinasjon med en tittel som referer til menneskets beste venn (en hund) bidrar av åpenbare grunner til å gi coveret en kvinnefiendtlig dimensjon», skrev en debattant i VG. Andre mener coveret er åpenbar satire – en ironisering over Carpenters uheldige tendens til å falle for drittsekker. Det er noe rart ved debatten uansett – som om vi kan argumentere oss fram til et nytt image for den blonde sminkedokka med strømpebånd. Carpenter er jo et produkt. «Det er alltid så morsomt når folk klager.

Stine Gudmundsen Bergo