Leder

Kneblings­pa­ra­dokset

Dersom vi visste hvordan vi skulle bekjempe rasisme, hadde den ikke eksistert.

Mari Skurdal

For en tid tilbake leste jeg Chimamanda Ngozi Adichies essay «Rereading Albert Speer’s ‘Inside The Third Reich’» i The New Yorker. Adichie leste boka første gang som tiåring i Nigeria. Alle slags bøker florerte i universitetsmiljøet hvor hun vokste opp, og den gang slukte hun informasjon om Nazi-Tyskland. Når hun leser artikkelen på nytt tretti år seinere, finner hun nye ting i teksten: den dannede bortforklaringen, henvendt til europeere fra gode skoler, velskrevne setninger for å dekke over de ugjendrivelige fakta – at hendene som skrev disse ordene også hadde administrert nazismens maskineri, som sendte folkegrupper og meningsmotstandere i dødsleire. Hun finner også tråder til vår polariserte tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Bransjen som ble for rik

Det finnes en gammel vits som alltid starter slik: «Tre menn går inn på en bar» – hvorpå vitsefortelleren sier noe uventet. Omtrent slik fortonet det seg torsdag, da tre milliardærer gikk inn på en bar i Seoul og bestilte frityrstekt kylling med øl. Før de hadde rukket å spise opp, hadde måltidet fått uventede konsekvenser. Kyllingprodusenten Cherrybro steg med 30 prosent på børsen. Restaurantkjeden Kyochon økte med 20 prosent, det samme gjorde et firma som lager deler til frityrkokere. Forklaringen? En av de tre mennene var Jensen Huang.

Lars Vegstein

Kulturkutt?

Over sju sider i Morgenbladet legger avisas kulturredaktør Bernhard Ellefsen fram visjoner for en «prinsipiell nyorientering og en radikal omvurdering av kulturens midler og mål». Ellefsen har fått med seg at store amerikanske tekselskaper løper ærend til de mest autoritære kreftene i Vesten. De er «fascismen på forhånd», siterer Ellefsen. Hans mål er å angi en annen retning: «Alle som jobber for kultur på fellesskapets midler må jobbe som om det brenner under føttene deres. For det gjør det. Det brenner under føttene våre.

Mari Skurdal

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene.

Mari Skurdal