Leder

Nytt alvor

Katrine Ree Holmøy
  • På lørdag trykket vi en artikkel om svensker som forlater bylivet for å lære seg å dyrke mat og slakte dyr selv. De frykter klimaendringer og systemkollaps, og tar saken i egne hender. «Det er litt som å sitte på et tog som man vet er på feil kurs. Enten blir man sittende, eller så hopper man av», sier en av dem som blir intervjuet. Disse selvbergerne er selvsagt i kraftig mindretall, men bekymringen er de ikke alene om. Etter sommerens branner, tørke og hete seiler klima opp som det viktigste spørsmålet for 16 prosent av svenskene i valgkampens innspurt. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Demoskop for den svenske avisa Expressen i juli. Bare innvandringsspørsmålet, som 23 prosent av svenskene mener er viktigst, rangerer høyere. Og en undersøkelse gjennomført av Inizio for Aftonbladet viser at 86 prosent av svenskene er veldig eller ganske bekymret for konsekvensene klimaendringene vil ha for deres egen situasjon. Behovet for å bli selvberget kan handle om avmakt: Valget står mellom å hoppe av eller bli sittende på et tog i gal retning. Å få toget inn på riktig spor framstår ikke som et alternativ.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal