Det sier kanskje noe om vår tid og vår utømmelige tilgang på jeg-personers betroelser, det at det litterære grepet som gjennomsyrer Rachel Cusks nylig avsluttede romantrilogi føles så blendende radikalt: Det er romaner som lytter, og som gjennomgående interesserer seg for den andres historie.
Den britiske romanforfatteren Rachel Cusk har skrevet en romantrilogi der jeg-personen knapt kommer til syne: