EssayIntervju

D’santos!

Bildende kunst: Souldebutanten tenker i farger og bilder når hun skriver sine karakteristisk ukategoriserbare låter.

Lyden av fargen av granatepler: Charlotte Dos Santos er opptatt av, og inspirert av, samspillet mellom lyd og bilde hos regissører som Ingmar Bergman, Wong Kar-wai, Djibril Mambéty, Ousmane Sembène og den sovjetarmenske surrealisten Sergej Parajanov. Sistnevntes hovedverk «The Color of Pomegranates» (1969) blir også sitert visuelt i videoen til Dos Santos-låta «King of hearts», som kom i august. Foto: Shana Jade Trajanoska Shana TrajanoskaLyden av fargen av granatepler: Charlotte Dos Santos er opptatt av, og inspirert av, samspillet mellom lyd og bilde hos regissører som Ingmar Bergman, Wong Kar-wai, Djibril Mambéty, Ousmane Sembène og den sovjetarmenske surrealisten Sergej Parajanov. Sistnevntes hovedverk «The Color of Pomegranates» (1969) blir også sitert visuelt i videoen til Dos Santos-låta «King of hearts», som kom i august. Foto: Shana Jade Trajanoska Shana Trajanoska

– Når jeg skriver musikk forestiller jeg meg at jeg skal fargelegge alle hullene i et teppe av lyd. Enten jeg har skrevet det selv eller det teppet er der fra før, i form av et sample. Jeg liker å fylle inn de hullene og fargelegge, sånn er det for meg. Det er som jeg sitter med en fargeblyant. Det er måten jeg kommer frem til melodier, ved å fargelegge, sier Charlotte Dos Santos.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.