EssayIntervju

D’santos!

Bildende kunst: Souldebutanten tenker i farger og bilder når hun skriver sine karakteristisk ukategoriserbare låter.

Lyden av fargen av granatepler: Charlotte Dos Santos er opptatt av, og inspirert av, samspillet mellom lyd og bilde hos regissører som Ingmar Bergman, Wong Kar-wai, Djibril Mambéty, Ousmane Sembène og den sovjetarmenske surrealisten Sergej Parajanov. Sistnevntes hovedverk «The Color of Pomegranates» (1969) blir også sitert visuelt i videoen til Dos Santos-låta «King of hearts», som kom i august. Foto: Shana Jade Trajanoska Shana TrajanoskaLyden av fargen av granatepler: Charlotte Dos Santos er opptatt av, og inspirert av, samspillet mellom lyd og bilde hos regissører som Ingmar Bergman, Wong Kar-wai, Djibril Mambéty, Ousmane Sembène og den sovjetarmenske surrealisten Sergej Parajanov. Sistnevntes hovedverk «The Color of Pomegranates» (1969) blir også sitert visuelt i videoen til Dos Santos-låta «King of hearts», som kom i august. Foto: Shana Jade Trajanoska Shana Trajanoska

– Når jeg skriver musikk forestiller jeg meg at jeg skal fargelegge alle hullene i et teppe av lyd. Enten jeg har skrevet det selv eller det teppet er der fra før, i form av et sample. Jeg liker å fylle inn de hullene og fargelegge, sånn er det for meg. Det er som jeg sitter med en fargeblyant. Det er måten jeg kommer frem til melodier, ved å fargelegge, sier Charlotte Dos Santos.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.