Mamma drikker

Aase Sundfær (datter – på vegne av døtre til mødre som drikker altfor mye)

Jeg kan si det, for jeg er voksen. Jeg kan si det høyt. Mamma drikker. Da jeg var barn sa jeg det aldri høyt. Jeg sa det ikke i det hele tatt. Ikke til noen. Jeg visste det bare. Hun fikk slik sukkersøt stemme. Kjære deg, sa hun. Nå kan vi kose oss. Om natten gråt hun ofte. Eller hun kranglet med pappa. Jeg var alltid våken når de kranglet. De trodde jeg sov.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

EssayIntervju

D’santos!

Bildende kunst: Souldebutanten tenker i farger og bilder når hun skriver sine karakteristisk ukategoriserbare låter.

Martin Bjørnersen

Lyden av fargen av granatepler: Charlotte Dos Santos er opptatt av, og inspirert av, samspillet mellom lyd og bilde hos regissører som Ingmar Bergman, Wong Kar-wai, Djibril Mambéty, Ousmane Sembène og den sovjetarmenske surrealisten Sergej Parajanov. Sistnevntes hovedverk «The Color of Pomegranates» (1969) blir også sitert visuelt i videoen til Dos Santos-låta «King of hearts», som kom i august. Foto: Shana Jade Trajanoska Shana Trajanoska

– Når jeg skriver musikk forestiller jeg meg at jeg skal fargelegge alle hullene i et teppe av lyd. Enten jeg har skrevet det selv eller det teppet er der fra før, i form av et sample. Jeg liker å fylle inn de hullene og fargelegge, sånn er det for meg. Det er som jeg sitter med en fargeblyant. Det er måten jeg kommer frem til melodier, ved å fargelegge, sier Charlotte Dos Santos.