Klubbjubileum

Grenseløst

Bruer, ikke murer: Cosmopolite markerer sine 25 første år med egen jubileumsbok og stort jubileumsprogram.

Alltid hjertelig velkommen: Ørkenbluesen til Tinariwen, her i 2015. FOTO: Ursula Tarasiewicz/Fra boka Alltid hjertelig velkommen: Ørkenbluesen til Tinariwen, her i 2015. FOTO: Ursula Tarasiewicz/Fra boka

Historien om Cosmopolite er 25 år med musikalske oppturer i verdensmusikk, jazz, soul og crossover. Konserter med storheter som Screamin’ Jay Hawkins, Nusrat Fateh Ali Khan, Dave Brubeck, Diana Krall, Angélique Kidjo, Oumou Sangaré, Marcus Miller, Kronos-kvartetten, Tinariwen, Lee Fields og Gregory Porter. Pluss utmerkelser som spenner fra Årets beste utested i 1993 til Årets Jazzklubb i 2017. Men det er også en fortelling om nedturer og utfordringer, vanskelig økonomi, to store flytteprosesser og flere nær-døden-opplevelser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.