Fremveksten av bebop sies gjerne å ha sitt utspring i et knippe yngre musikere som på fritida fra faste jobber i storband utarbeidet dette nye uttrykket som en reaksjon på det gamle. Rett nok ble konvensjoner utfordret og brutt, og enkelte fjær rufset til, men slett ikke alle i den eldre garde fnøs av den nye musikken. Tenorsaksofon-giganten Coleman Hawkins, som hadde blitt en av jazzens storheter under swing-æraen, så tidlig verdien i dette ferske bebop-uttrykket, og hentet til og med to av disse yngre nybrottsmusikerne til sitt eget ensemble, Thelonious Monk og Dizzy Gillespie. Ja, Hawkins’ innspilling av «Woody’n You» fra februar 1944 regnes sågar som den første innspillingen med det som snart skulle bli hetende bebop. Komposisjonens opphavsmann? Dizzy Gillespie.