Leder

Laissez-faire

  • Denne uka går fristen ut for Norske Skogs gjeldsforhandlinger. For alle oss som står utenfor, er det vanskelig å vite hvordan det går og hvordan en eventuell løsning vil kunne se ut. Et hovedproblem for Norske Skog, ved siden av den enorme gjelda, er kortsiktige aksjonærer som i liten grad har forståelse for at skogindustri må ses i et hundreårsperspektiv. Likevel har norske medier en glassklar oppfatning om at staten ikke bør engasjere seg. Fra alle landets lederredaksjoner har det – nærmest som et enstonig nordkoreansk mannskor – trillet ut ledere om at staten må «holde fingrene av fatet». Og hva er det lederskribentene har reagert slik på? En forsiktig kommentar fra Erna Solberg (H) til Dagens Næringsliv, der hun sier: «Dersom selskapet ikke kommer i mål med forhandlingene, vil vi selvsagt gjøre en grundig vurdering av hva som kan gjøres. Vi skal ha et profesjonelt statlig eierskap. I enkelte selskaper er det mulig å gripe inn, men det er for tidlig å si før en gjennomgåelse av dette er ferdig». Det var det hele. Solberg uttrykker bekymring for en viktig konkurstruet bedrift i en næring som i et lengre perspektiv har vært viktigere for Norge enn olje og gass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.