Leder

Laissez-faire

Bjørgulv Braanen
  • Denne uka går fristen ut for Norske Skogs gjeldsforhandlinger. For alle oss som står utenfor, er det vanskelig å vite hvordan det går og hvordan en eventuell løsning vil kunne se ut. Et hovedproblem for Norske Skog, ved siden av den enorme gjelda, er kortsiktige aksjonærer som i liten grad har forståelse for at skogindustri må ses i et hundreårsperspektiv. Likevel har norske medier en glassklar oppfatning om at staten ikke bør engasjere seg. Fra alle landets lederredaksjoner har det – nærmest som et enstonig nordkoreansk mannskor – trillet ut ledere om at staten må «holde fingrene av fatet». Og hva er det lederskribentene har reagert slik på? En forsiktig kommentar fra Erna Solberg (H) til Dagens Næringsliv, der hun sier: «Dersom selskapet ikke kommer i mål med forhandlingene, vil vi selvsagt gjøre en grundig vurdering av hva som kan gjøres. Vi skal ha et profesjonelt statlig eierskap. I enkelte selskaper er det mulig å gripe inn, men det er for tidlig å si før en gjennomgåelse av dette er ferdig». Det var det hele. Solberg uttrykker bekymring for en viktig konkurstruet bedrift i en næring som i et lengre perspektiv har vært viktigere for Norge enn olje og gass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen