Leder

Liberalt nederlag

Donald Trumps valgseier er båret fram av dyp mistillit til de politiske og økonomiske elitene.

HÅP: Tilhengere av Donald Trump feirer seieren i presidentvalgkampen på den store valgvaka på Manhattan i New York tirsdag. FOTO: JONATHAN ERNST, REUTERS/NTB SCANPIX HÅP: Tilhengere av Donald Trump feirer seieren i presidentvalgkampen på den store valgvaka på Manhattan i New York tirsdag. FOTO: JONATHAN ERNST, REUTERS/NTB SCANPIX

Så skjedde det likevel. En presidentkandidat som har spydd ut av seg nedsettende karakteristikker om kvinner, meksikanere og hispanics, som kaller sin motstander en forbryter og en «nasty woman», blir USAs neste president. Hvordan kunne det skje? En måling fra Reuters/Ipsos som ble tatt opp blant over ti tusen velgere på valgdagen, forteller noe om hvorfor: 75 prosent av de spurte mener USA «trenger en sterk leder som kan ta landet tilbake fra de rike og mektige»; 72 prosent er enige i at «amerikansk økonomi er fikset til fordel for de rike og mektige»; 72 prosent svarer at «tradisjonelle partier og politikere ikke bryr seg om mennesker som meg», og 76 prosent tror at «‘mainstream media’ er mer interessert i å tjene penger enn å fortelle sannheten». Dette forteller om en dyp politisk systemkrise der folk føler seg forlatt av politikere, som i stedet tjener interessene til de økonomiske elitene. Og langt på vei har de rett. De økonomiske elitene og næringslivsinteresser har en sterk makt over politikken som utøves av det amerikanske regjeringsapparatet, mens vanlige innbyggere og fagbevegelse knapt har innflytelse i det hele tatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.