Leder

Liberalt nederlag

Donald Trumps valgseier er båret fram av dyp mistillit til de politiske og økonomiske elitene.

HÅP: Tilhengere av Donald Trump feirer seieren i presidentvalgkampen på den store valgvaka på Manhattan i New York tirsdag. FOTO: JONATHAN ERNST, REUTERS/NTB SCANPIX HÅP: Tilhengere av Donald Trump feirer seieren i presidentvalgkampen på den store valgvaka på Manhattan i New York tirsdag. FOTO: JONATHAN ERNST, REUTERS/NTB SCANPIX

Så skjedde det likevel. En presidentkandidat som har spydd ut av seg nedsettende karakteristikker om kvinner, meksikanere og hispanics, som kaller sin motstander en forbryter og en «nasty woman», blir USAs neste president. Hvordan kunne det skje? En måling fra Reuters/Ipsos som ble tatt opp blant over ti tusen velgere på valgdagen, forteller noe om hvorfor: 75 prosent av de spurte mener USA «trenger en sterk leder som kan ta landet tilbake fra de rike og mektige»; 72 prosent er enige i at «amerikansk økonomi er fikset til fordel for de rike og mektige»; 72 prosent svarer at «tradisjonelle partier og politikere ikke bryr seg om mennesker som meg», og 76 prosent tror at «‘mainstream media’ er mer interessert i å tjene penger enn å fortelle sannheten». Dette forteller om en dyp politisk systemkrise der folk føler seg forlatt av politikere, som i stedet tjener interessene til de økonomiske elitene. Og langt på vei har de rett. De økonomiske elitene og næringslivsinteresser har en sterk makt over politikken som utøves av det amerikanske regjeringsapparatet, mens vanlige innbyggere og fagbevegelse knapt har innflytelse i det hele tatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.