Countryfolk

Prima Prine

70 år neste uke: En liten låtskriverkjempe lener seg på kvinnene og andres kvasse penn på veldreid duettplate.

Eirik Blegeberg
Still going: Men kanskje ikke strong. John Prine er tydelig preget etter to alvorlig runder med kreftsykdom, men synger fortsatt med varme og en slags snøvlete presisjon. Foto: Neilson Hubbard Still going: Men kanskje ikke strong. John Prine er tydelig preget etter to alvorlig runder med kreftsykdom, men synger fortsatt med varme og en slags snøvlete presisjon. Foto: Neilson Hubbard

I Kacey Musgraves’ versjon av paradis røyker hun en feit en med John Prine, som det heter seg i et av Nashville-darlingens deep cuts, en sjarmerende hyllest til den kanskje fineste låtskriveren i USA. Så når den samme Prine følger opp duett- og coverlåt-perlen «In Spite of Ourselves», et 1999-album som hører hjemme i den moderne countryfolkens kanon, på tross av å være hundre prosent umoderne, er Musgraves selvsagt ombord. Som yngste kvinne på nye «For Better, Or Worse», sammen med elleve andre, blant dem de nesten jevngamle Miranda Lambert, Amanda Shires og Holly «barnebarn av Hank» Williams. Alle paret opp med Prines ru, nærmest knudrete stemme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festival

Byen uten tidevann

Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.

Boks

Spenstige symfonier

Bohuslav Martinůs særegne neo­­­klassisisme bør inn på standardrepertoaret.

Kommentar

De uavhengige

For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.