Potensialet for politisk betydning i musikken var et av temaene under Vill Vill Vest-festivalen, som midt i september ble arrangert i Bergen for første gang (for mer om selve musikken på festivalen, se neste sides Gjestespill-spalte). Og jeg skulle gjerne ha fått med meg foredraget med tittelen «Musikk og politikk: Har musikk egentlig noen politisk betydning?» av postdoktor Torgeir Uberg Nærland.
70 år neste uke: En liten låtskriverkjempe lener seg på kvinnene og andres kvasse penn på veldreid duettplate.
Prima Prine
Jubilanten John Prine følger opp sytten år gammel duett- og coverklassiker med mer av det samme, bare ikke helt.
I Kacey Musgraves’ versjon av paradis røyker hun en feit en med John Prine, som det heter seg i et av Nashville-darlingens deep cuts, en sjarmerende hyllest til den kanskje fineste låtskriveren i USA. Så når den samme Prine følger opp duett- og coverlåt-perlen «In Spite of Ourselves», et 1999-album som hører hjemme i den moderne countryfolkens kanon, på tross av å være hundre prosent umoderne, er Musgraves selvsagt ombord. Som yngste kvinne på nye «For Better, Or Worse», sammen med elleve andre, blant dem de nesten jevngamle Miranda Lambert, Amanda Shires og Holly «barnebarn av Hank» Williams. Alle paret opp med Prines ru, nærmest knudrete stemme.