Leder

Tenner varder

  • Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som i en årrekke har vært en sentralt plassert forsvarsstrateg her hjemme, sa til Klassekampen i går at Norge er for lite til å holde seg med et nasjonalt forsvar i framtida. Hans begrunnelse er at kostnadene ved å opprettholde og fornye hele bredden av kapasiteter og våpensystemer er så høy i et moderne forsvar at små land ikke er i stand til å klare det. En type løsning på dette problemet er et flernasjonalt forsvar, der for eksempel ett land tar ansvar for fregatter, mens et annet har ubåter. En annen løsning er regionalt samarbeid under Nato-paraplyen. Diesen er derimot skeptisk til å satse på Heimevernet og Hæren. En mekanisert brigade vil ikke ha mulighet til å dekke hele området fra Troms til den russiske grensa, og flere mindre bataljoner vil, slik Diesen ser det, bli «rein kanonføde». I stedet for å satse på landforsvar går Diesen inn for å «flytte ild dit angrepet kommer fra», det vil si å investere i offensive langtrekkende kapasiteter, avstandsleverte våpen, betjent av relativt få mennesker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.