En av norsk arbeiderbevegelses mest betydelige skikkelser er gått bort. Reiulf Steens største politiske bragd var at han på 1970-tallet etter EU-nederlaget i 1972 klarte å opprettholde forbindelseslinjene til yngre generasjoner og venstresida. Mange toneangivende maktpolitikere i Ap var i ferd med å miste legitimitet blant yngre samfunnsengasjerte mennesker. «Partiet var klemt fra to kanter, 68-generasjonen og generasjonen fra 20- og 30-årene», sa Steen seinere. «Einar Gerhardsen var opptatt av å bygge bro, og det var Martin Tranmæl også, mens Jens Chr. Hauge og Haakon Lie sto klart på den andre fløyen.» Å lede partiet i disse årene var ingen enkel oppgave. Og det kostet. En mann som Haakon Lie aksepterte rett og slett aldri at Reiulf Steen skulle lede partiet. Likevel sa Steen i ettertid at 1970-tallet var hans «finest hour», en periode han var stolt over.