Leder

Reiulf Steen

Bjørgulv Braanen
  • En av norsk arbeiderbevegelses mest betydelige skikkelser er gått bort. Reiulf Steens største politiske bragd var at han på 1970-tallet etter EU-nederlaget i 1972 klarte å opprettholde forbindelseslinjene til yngre generasjoner og venstresida. Mange toneangivende maktpolitikere i Ap var i ferd med å miste legitimitet blant yngre samfunnsengasjerte mennesker. «Partiet var klemt fra to kanter, 68-generasjonen og generasjonen fra 20- og 30-årene», sa Steen seinere. «Einar Gerhardsen var opptatt av å bygge bro, og det var Martin Tranmæl også, mens Jens Chr. Hauge og Haakon Lie sto klart på den andre fløyen.» Å lede partiet i disse årene var ingen enkel oppgave. Og det kostet. En mann som Haakon Lie aksepterte rett og slett aldri at Reiulf Steen skulle lede partiet. Likevel sa Steen i ettertid at 1970-tallet var hans «finest hour», en periode han var stolt over.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Et inhumant vendepunkt

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området.

Mari Skurdal

Ydmykende fore­stil­ling

Nato-medlemskapet har aldri vært gratis, men prisen medlemslandene betaler for den transatlantiske sikkerhetsgarantien, har aldri vært høyere enn på denne ukas Nato-toppmøte i Haag. USAs president Donald Trump har i årevis klagd på at Europa tar en for liten del av regningen for Natos militære kapasiteter. Før et Nato-møte i 2018 krevde han at europeiske Nato-land skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte kravet til 4 prosent, før det før årets møte var hevet til 5 prosent av BNP innen 2035. I Haag aksepterte samtlige 32 Nato-land kravet, og bare Spanias statsminister Pedro Sánchez uttrykte fortjenstfullt motstand og sa det ville gå hardt utover velferden. I realiteten tillater europeiske Nato-land nå at USA dikterer deres budsjetter. Det er selvfølgelig fullstendig uholdbart.

Mari Skurdal

Et tydelig ret­nings­valg

To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff. Regjeringsalternativene er klart tegnet opp, og selv innen utenrikspolitikken er det forskjeller. Israels krigføring i Gaza og Israels og USAs angrep på Iran har slått sprekker i den utenrikspolitiske konsensusen som har vært rådende hele mellomkrigstida. Mens Ap-regjeringen har anerkjent en palestinsk stat og uttrykte at angrepene på Iran var i strid med folkeretten, har Høyre inntatt motsatt standpunkt. Partiet kritiserte anerkjennelsen av Palestina, og utenrikspolitisk talsperson Hårek Elvenes ga denne uka full støtte til Israels og USAs bombing av mål i Iran. Får Høyre med seg Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i regjering, vil politikken legges enda flere hakk i proisraelsk retning.

Mari Skurdal