Menn i skjørt

Jeg blar igjennom siste nummer av kanadiske Adbusters magazine og stopper ved en artikkel som heter «Punk Funk». En fyr skriver om da han var fjorten og begynte å høre på bandet Dead Kennedys. De gode gamle dagene da det var lett å være subversiv og radikal. Det var bare han (og kanskje noen andre kvisete kompiser) som virkelig var alternative. Nå er det annerledes; opprøret er på billigsalg, kjøpesenterungdommen kler seg i pønkeklær og alle har tatoveringer. Det er ikke lett. Selv om teksten er litt sutrete, føler jeg et slags slektskap med fyren. Jeg var også fjorten da jeg begynte å høre på Dead Kennedys, og jeg lurer på om jeg skal lese boka hans: «A Skateboarder's History of the World». Men så stopper jeg opp. Hvorfor skal jeg lese den boka? Jeg har jo aldri stått på et skateboard. Vært forelska i en gutt på skateboard. Ja, det har jeg jo. På ungdomsskolen. Glemmer aldri det. Fikk være med ham hjem i kjellerstua etter skolen og se Trasher på video. Det ble med den ene gangen. Det var så mange andre gutter der, som satt benket i hjørnesofaen. Drakk cola og snakket om jenter med langt, lyst hår. Jeg kunne like gjerne vært usynlig. Jada, mister Punk Funk», jeg var også subversiv og alternativ da jeg var fjorten. Men det var langt fra lett. Jeg hørte på Dead Kennedys, i skjul, på opptakskassett, alene på rommet. Jeg hørte på Harald Are Lund på radioen hver torsdag. Jeg elsket det, men det var ensomt. Ingen jenter jeg kjente forsto hva jeg holdt på med. Og guttene var ikke interessert i meg. De var interessert i de andre jentene. Likevel, jeg skrev lister med band jeg likte, men jeg turte ikke gå i platebutikken og kjøpe platene. Ved disken var det nemlig alltid en mur av eldre, tøffe gutter som sto og røkte. Hvordan ville de reagere hvis de fikk vite at jeg likte den musikken jeg likte? Jeg som hadde rød duffelcoat og mammas strikkelue. Jeg kunne jo ikke bare troppe opp en dag med skinnjakke og sminke heller. Det ville i hvert fall bli dumt. Så jeg holdt meg i bakgrunnen, øvde på å bla igjennom platecover. Løftet opp og vurderte innimellom. Men det var flaut å kjøpe plater jeg burde ha kjøpt for lenge siden, og flaut å kjøpe noe nytt som kanskje gutta ved disken syntes var teit.