Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten.

«Avgiftskutt er vel så effektivt.»

For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne. Hvis skattekutt er det eneste tiltaket, måtte de i tilfelle være til dels betydelige for å monne. De færreste forholder seg til den nøyaktige skatteprosenten, og den regnes ut på etterskudd, noe som gjør at den får mindre direkte effekt for det månedlige regnskapet. I en slik sammenheng er både kutt i matmomsen, reduserte drivstoffavgifter, tak på strømutgiftene (som vi i praksis har fått) og rentesenkninger mer målrettet.

I det hele tatt er det besynderlig hvor aggressivt enkelte angriper avgiftskutt til tross for at det gjennomføres i svært mange andre land. I Sverige har man både halvert matmomsen og redusert drivstoffavgiftene. Norgespris på strøm skjermer også forbrukerne for effekten av markedsprisene. Noen avviser avgiftslettelser fordi man av prinsipp mener folk skal utsettes for markedet. Men avgiftskutt betyr jo ikke at man blir noe mindre utsatt for prissvingninger. Den eneste forskjellen er at staten mister inntekter den ellers ville fått. Og for arbeiderbevegelsen bør det knapt være noe problem med prisdempende tiltak. Skattekutt kan derfor ikke aleine være svaret på dyrtida som skaper utrygghet i mange små og mellomstore bedrifter og norske familier. Det er også et selvstendig poeng å opprettholde skatteviljen, som er selve forutsetningen for det norske velferdssamfunnet.