Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Solveigs salt

Svart skinnjakke

Gutane på dei bakarste pultane blei plutseleg uvanleg lydhøyre.

Som ung lektor vakla eg lenge mellom kvinnerolla og det heile mennesket, mellom kravet om å slå meg til ro på botnen av hierarkiet og trongen til å sleppa krafta laus. Det uformelle regelverket var så bastant at det kom til eit punkt då eg forstod at det var best å teia i forsamlinga, så slapp eg bråket med menn som blei nervøse når eg sa dei imot, og kvinner som blei sure når eg ikkje var like lydig som dei. Men det var ikkje verre stelt med meg enn at eg ville ha løn for sjølvfornektinga: Eg skulle kjøpa meg den dyraste og mest feminine skinnjakka som var å oppdriva.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen