Intervjuet med Mazdak Shafieian i Klassekampen 26. april, hvor han lanserte tidsskriftet Cloaca Maxima, interesserte meg. Det hadde en oppgitthet over seg, en trass man sjelden ser i litterære sammenhenger, men desto oftere i politisk-aktivistiske kontekster. I flaggteksten «Virkelighetens fantom» på tidsskriftets nettside (kloakken.no) blander imidlertid Shafieian kortene så voldsomt at de til slutt fremstår som samme spar-ess: Det finnes bare én litteratur, og den sanne litteraturen er Litteraturen. I den overspente meta-harangen antydes en form for ekvivalens mellom mangfolds­tenkning på institusjonelt plan og det tjuende århundrets totalitære og folkemorderiske regimer. Hvilken verden har Shafieian iakttatt i løpet av de siste ti årene?