Det er bekmørkt. Snøen pisker sidelengs i det vindkast feier gjennom den vesle romsdalsbygda Isfjorden på fjorårets nest siste dag. Ut med det gamle, sier kanskje vinden. Det er enda noen timer igjen før dagslyset kommer, men ved bygdas hvitmalte kirke står Gaute Grøtta Grav. Han er kledd i blå jakke, lue og en lysende refleksvest. Inni den ene votten skjuler det seg en hånd som bærer en ring. Den er viktig for Grav. Den forteller mye om ham.