Mens rikfolks lobbyister og høyresidas partier og medier kappes om å gjøre anskrik om det forferdelige skatteregimet, kommer stadig rapporter og bøker som advarer mot de økende forskjellene.

I Vesten utgjør de superrikes makt et stadig større politisk problem. Det tærer på samfunnslimet, mens tilliten forvitrer.

I boka «Om frihet» skriver Timothy Snyder at loven i dag tjener tyranniet når den favoriserer en mikroskopisk minoritet av oligarker. Hvis USA skal bli et land av frie mennesker, må det gjøres noe fundamentalt med de gigantiske ulikhetene i formue og inntekt.

«Den rikeste én-prosenten eier 40 prosent av verdens rikdom.»

På oppdrag fra G20-landene har den franske økonomen Gabriel Zucman gått gjennom situasjonen internasjonalt med et forslag om minimumsskattlegging av de aller rikeste.

Danske Information skrev om Zucman-rapporten denne uka. Den viser at de superrike ikke bare har blitt markant rikere de siste 40 årene, skattesatsen de betaler, har også falt dramatisk.

I dag er det 16 personer som har formue på over 100 milliarder dollar, tusen milliarder norske kroner. Der finner vi Amazon-gründer Jeff Bezos, Elon Musk, Mark Zuckerberg og eieren av luksusvarekonsernet LVMH, Bernard Arnault. Ifølge IMF eier den rikeste én-prosenten 40 prosent av verdens rikdommer.

Supermilliardærene betaler den laveste skattesatsen av alle grupper i samfunnet. «Det er vanskelig å forstå at nettopp dem som er best i stand til å betale skatt, skal få lov til å betale mindre enn vanlige mennesker», sier Zucman.

De superrikes makt svekker demokratiet og begrenser folkevalgt makt. Økonomisk makt gir politisk makt. Milliardærene har skaffet seg kontroll over en hærskare advokater, lobbyister og medier som forsvarer deres interesser. Det er heller ingen tilfeldighet at flere av de superrike mogulene er tungt inne i mediene, som Bezos, Musk, Zuckerberg og Arnault.

I alle land foregår det nå en dramatisk og fortettet strid om selve utviklingsretningen for samfunnet. Skal politikken fortsatt bidra til utjevning og små sosiale og geografiske forskjeller, eller skal vi akseptere at de rikeste blir stadig rikere, på bekostning av det store flertallet.