Da Hillary Clinton og Donald Trump møttes til tv-debatt før presidentvalget i 2016, skjedde noe selsomt på scenen. Debatten skulle framstå som et folkemøte, der håndplukkede velgere fikk stille spørsmål direkte til kandidatene. Hver gang Clinton gikk fram mot publikum, fulgte Trump etter. To dager i forveien hadde hele verden fått høre klippet der Trump skrøt av at han kunne beføle kvinner i skrittet hvis han ville. Nå sto Trump og pustet Clinton i nakken mens han stirret, avbrøt og skar grimaser. I ettertid angret Clinton på at hun ignorerte Trumps nærgående taktikk. Hun burde ha snudd seg, skrev hun i selvbiografien sin, stirret tilbake og snerret: «Fjern deg, ditt kryp, kom deg vekk! Jeg vet at du liker å skremme kvinner, men du klarer ikke å skremme meg.»
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Hva skjer når menneskets verdi ikke lenger forankres i den kristne fortellingen?
I Guds bilde
I god tro
Nylig traff jeg en pensjonert sykepleier som fortalte meg en sterk historie fra sitt arbeid med demente. Hun hadde vært på badet for å hjelpe en eldre mann med å stelle seg. Han surret og brukte lang tid, mens hun var sliten og hadde ikke mer tålmodighet igjen. Da opplevde hun, fortalte hun, at Jesus var der, på badet, og sa til henne at det hun gjorde mot denne mannen, det gjorde hun mot ham. Det fantes ingen andre som så hva som skjedde på badet, hverken til å motivere henne eller til å passe på. Men Jesu nærvær ble tydelig for henne. Hun greide å se mannen med nye øyne og gi ham godt stell. Den lille hendelsen preget resten av virket hennes som sykepleier.