Nylig traff jeg en pensjonert sykepleier som fortalte meg en sterk historie fra sitt arbeid med demente. Hun hadde vært på badet for å hjelpe en eldre mann med å stelle seg. Han surret og brukte lang tid, mens hun var sliten og hadde ikke mer tålmodighet igjen. Da opplevde hun, fortalte hun, at Jesus var der, på badet, og sa til henne at det hun gjorde mot denne mannen, det gjorde hun mot ham. Det fantes ingen andre som så hva som skjedde på badet, hverken til å motivere henne eller til å passe på. Men Jesu nærvær ble tydelig for henne. Hun greide å se mannen med nye øyne og gi ham godt stell. Den lille hendelsen preget resten av virket hennes som sykepleier.
Hva skjer når menneskets verdi ikke lenger forankres i den kristne fortellingen?