Da Hillary Clinton og Donald Trump møttes til tv-debatt før presidentvalget i 2016, skjedde noe selsomt på scenen. Debatten skulle framstå som et folkemøte, der håndplukkede velgere fikk stille spørsmål direkte til kandidatene. Hver gang Clinton gikk fram mot publikum, fulgte Trump etter. To dager i forveien hadde hele verden fått høre klippet der Trump skrøt av at han kunne beføle kvinner i skrittet hvis han ville. Nå sto Trump og pustet Clinton i nakken mens han stirret, avbrøt og skar grimaser. I ettertid angret Clinton på at hun ignorerte Trumps nærgående taktikk. Hun burde ha snudd seg, skrev hun i selvbiografien sin, stirret tilbake og snerret: «Fjern deg, ditt kryp, kom deg vekk! Jeg vet at du liker å skremme kvinner, men du klarer ikke å skremme meg.»
«Harris har lite å angre på.»
Kamala Harris har lite å angre på etter at hun natt til i går møtte Trump til sin første presidentdebatt. Hun hadde mye å tape på forhånd: Alle kjenner Trump fra før, men Harris er en ukjent substans for mange velgere. Hun svarte godt på spørsmål om økonomi, der Republikanerne i utgangspunkt har sakseierskap. I tillegg klarte hun å lokke fram Trumps verste fiende, hans eget ego. Harris oppfordret velgere til å møte opp når Trump taler og se selv hvordan folk drar før tida fordi seansen er så selvopptatt og kjedelig. Trump gikk rett på limpinnen. I stedet for å holde seg til innvandringsspørsmålet – en av Republikanernes desiderte vinnersaker – bablet han om at han har de mest utrolige folkemøtene «in the history of politics» og at migranter spiser hunder.
Det kan virke som om Trump har mistet en viktig brikke i planen som sikret ham seier i 2016. Fortellingen den gang dreide seg om at den lille mann i USA var blitt offer for en sammensvergelse av fremmede makter, innvandrere og politiske eliter. I går virket han like besatt av fiendene (Kina, Harris, mediene og innvandrerne), men han fant sjelden plass til å snakke om interessene til vanlige amerikanere. Til tross for disse svakhetene er det grunn til å helle kaldt vann i blodet på den som tror at Harris kan spasere til seier. Etter den famøse debatten mellom Clinton og Trump i 2016, viste samtlige spørreundersøkelser at Clinton hadde vunnet overlegent. Det er en påminnelse om at ingenting bør tas på forskudd i høstens valg.
