Det er lenge siden sist jeg følte at et lederverv tilfalt rett person her i verden. Men med Bjørn Vatne er det enkelte tegn som tyder på at Den norske Forfatterforening (DnF) har fått på plass rett mann til rett tid. Til dels handler det om at det er så mye feil med denne tida. Litteraturen og kunsten er globalt under angrep fra strømninger som vil utdefinere disse grunnleggende menneskelige uttrykksformene som en elitistisk, smal nisje for bortskjemte snobber.