Bjørn Vatne snakker i store bokstaver. Det trengs akkurat nå.

Så hatten passer

Det er lenge siden sist jeg følte at et lederverv tilfalt rett person her i verden. Men med Bjørn Vatne er det enkelte tegn som tyder på at Den norske Forfatterforening (DnF) har fått på plass rett mann til rett tid. Til dels handler det om at det er så mye feil med denne tida. Litteraturen og kunsten er globalt under angrep fra strømninger som vil utdefinere disse grunnleggende menneskelige uttrykksformene som en elitistisk, smal nisje for bortskjemte snobber.

Mímir Kristjánssons slektssaga om faren og flaska er så ærlig og rystende at man hiver etter pusten.

Av farsætt

AnmeldelseUkas bokÅsa Linderborg17. august

Nært portrett: Mímir Kristjánsson og faren Kristján Loftsson, fotografert på tidlig 1990-tall. Foto: Privat

Mímir Kristjánsson

Pabbi. En familiesaga om drukkenskap

Roman

J.M. Stenersens forlag 2024, 160 sider

Pabbi betyr pappa på islandsk. Det er da også i den islandske sagatradisjonen Mímir Kristjánsson åpner boka «Pabbi. En familiesaga om drukkenskap»: «Kristján Loftsson het en mann, han var faren min og ble født på Akranes …», og så følger navn på kvinner og menn i generasjoner tusen år bakover i tid. Stilmessig er det like stramt, effektivt og dramatisk som om Egil Skallagrimson skulle ha holdt pennen selv.

Vi noterer

... at Barack Obama har lagt ut den årlege sommar-leselista si. Mens notisredaksjonen førre veke let seg fascinere av pave Frans sin høgtsvevande litteratursmak (Proust, Borges, osb.) har vi her å gjere med ein meir verdsleg bok-influensar. Eks-presidenten har lese sakprosa om konspirasjonar, basketball og trua maskulinitet. Men også ei bok med ein tittel paven verdig, av Marilynne Robinson: «I begynnelsen. En lesning av Første Mosebok».