Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Frankrike i fyr og flamme

Oppløsningen av nasjonalforsamlingen varsler begynnelsen på slutten for Macron-epoken i fransk politikk. Hva kommer etterpå?

Idar Helle (historiker)

Skvis: Frankrikes president Emmanuel Macron har lyst ut nyvalg. Det har ikke gått upåaktet hen i fransk politikk. Foto: Michel Euler, AFP/NTB

Umiddelbart etter at braknederlaget i EU-valget var klart, oppløste president Emmanuel Macron den franske nasjonalforsamlingen og varslet nyvalg i to valgomganger 30. juni og 7. juli. Det er sjelden å se noen politisk beslutning utløse tilsvarende forferdelse og sjokk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Portrett

Illusjonisten

Var det én ting Halfdan Ullmann Tøndel visste at han ikke skulle gjøre, var det å jobbe med film.

Ingrid Fadnes (tekst), Oslo og Grimstad og Line Ørnes Søndergaard (foto), Oslo

Tvetydig: Da filmregissør Halfdan Ullmann Tøndel lagde spillefilmen «Armand» hang en lapp på arbeidsrommet: «Terningkast fire, solid og velspilt» med et sort kryss over. Tøndel er ikke interessert i lette og åpenbare filmer, som regissør søker han mot det ubehagelige, konfliktfylte, antydende og det absurde.

En strime blod renner ut av nesa til den 34 år gamle filmregissøren Halfdan Ullmann Tøndel. Øynene er nesten lukket. Mellom brynene krøller en bekymret rynke seg sammen. Det ser ikke ut som om Tøndel har det særlig bra, men blodet, rynken, og det lukka blikket på bildet, selfien, er bare en illusjon. Han har det bra, jævlig bra, faktisk. For under neseblodbildet, som han la ut på Instagram-profilen sin 16. juni i fjor, står det: «Seks dager til opptak».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

ReportasjeKultur

Hvem er Norges viktigste intellektuelle?

I 2005 ble de selv kåret til Norges fremste intellektuelle. Nå hjelper de Klassekampen å peke på landets viktigste tenkere.

Sara Hegna Hammer, Elise Winterthun og Line Ørnes Søndergaard (foto)

Peker videre: 19 år har gått siden Unni Wikan, Bjørgulv Braanen, Rune Slagstad, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad ble kåret til Norges fremste intellektuelle av Dagbladet.

De intellektuelles århundre er forbi, hevdet den britiske kunstkritikeren og … ja, intellektuelle John Berger (1926–2017) på tampen av forrige århundre. I essayet «From ‘who governs’ to ‘how to survive’», trykket i New Statesman i 1988, påpekte han at begrepets framvekst på 1800-tallet sammenfalt med at aviser og bøker ble allemannseie. Der journalistene fortalte folket hva som foregikk, var de intellektuelles oppgave å mene noe om det. De skulle forsøke å besvare spørsmålet om hvem som styrte hvem – og med hvilken rett – i et urolig Europa.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn