Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bonusfest

I gode tider vanker det bonuser på både sjefer og ansatte i mange bedrifter. Bonusene skal premiere ekstraordinær innsats, som gir synlige utslag på bunnlinja. Også statlige selskaper har adoptert denne måten å styre på: I gode tider drysses pengene ut over dem som har stått på det siste året. Men ikke all framgang kommer av innsats. Inntekter kan også skyte i været av forhold utenfor et selskaps kontroll, og det er nettopp det som nå er tilfelle med Statkraft. Ifølge selskapets årsrapport er 1,8 milliarder kroner satt av til «andre ytelser», som inkluderer bonuser til ansatte.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

I god tro

Å leve sammen

Stemmer det at jøder og muslimer historisk er søskenfolk, slik muslimske organisasjoner hevder?

Torleif Elgvin (Professor emeritus i bibelfag og jødiske studier)

PÅ HVER SIN SIDE: Her Klagemuren, med Klippemoskeen i bekgrunnen, i Jerusalem under jom kippur-krigen i 1973. FOTO: NTB / afp

I kjølvannet av Gaza-krigen har det oppstått utfordringer i samtalen mellom Muslimsk Dialognettverk, Islamsk Råd Norge og Det Mosaiske Trossamfund. Det begynte med et utsagn fra de to førstnevnte: «Jøder og muslimer har sameksistert i harmoni i århundrer, inkludert i det historiske Palestina. Muslimer regner jøder som sine søskenbarn og Bokens folk». Styreleder i Det Mosaiske Trossamfund, selv med egyptisk slektsbakgrunn, kalte utsagnet uhistorisk. Også andre har framholdt at i kontrast til kristenhetens negative og ofte brutale historie vis-à-vis det jødiske folk, har islam gjennom historien hatt en positiv relasjon til de andre bokfolkene. Dette historiebildet bør suppleres.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Mellom reformer og ramaskrik

Hvordan går det med Colombias første progressive regjering?

Peder Ressem Østring

Kokain, salsa og fotballspillere med friske frisyrer: Gjengse assosiasjoner til Colombia kan være mange, men tankene går sjeldent til landets parlamentariske venstreside. Men etter at Gustavo Petro vant valget i 2022, er ikke lenger Colombia høyresidas ugjennomtrengelige festning.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn