Punktum: I tre år har Astrup Fearnley-direktør Solveig Øvstebø og Leonard Rickhard jobbet med den retrospektive utstillingen «Mellom konstruksjon og sammenbrudd». Få uker før utstillingsåpningen gikk hovedpersonen bort.
Dette kunne ha vært et intervju med Leonard Rickhard.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Formidabelt spill i «gammeldags» film om nag, skuffelse og (klasse)tilhørighet – ispedd besk humor.
Jon Hagene
Delt juleglede: I «The Holdovers» blir kokken Mary (Da’Vine Joy Randolph), læreren Hunham (Paul Giamatti) og eleven Angus (Dominic Sessa) tvunget til å tilbringe jula 1970 sammen på en eksklusiv gutteskole i Massachusetts. Både Randolph og Giamatti er oscarnominerte for sine roller. Foto: UIP
The Holdovers
(USA, 2023) Regi: Alexander Payne Manus: David Hemingson Drama/ 2 t. 13 min./ Kino
They don’t make ‘em like they used to er en kjent amerikansk frase, gjerne brukt om mennesker og biler – men også, kanskje særlig i senere år, om filmer. Samtidig som jeg tør mene at uttrykket stadig holder vann om filmer, er jeg glad for å kunne annonsere at «The Holdovers» er nettopp en slik film man (visstnok) ikke lager lenger – satt til 1970 og sentrert rundt en desillusjonert historielærer, som synes forfallet var kommet langt allerede for 50 år siden. Enda mer gledelig er det at filmen, som denne uken fikk fem Oscar-nominasjoner, er fantastisk fin, uavhengig av hvorvidt man opplever den som reelt gammeldags eller nymotens samtidsspesifikk.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Fornekting og vernichtung: Hedwigs (Sandra Hüller) Eden ligg vegg i vegg med Helvete. Foto: SF Norge
The Zone of Interest
Regi og manus: Jonathan Glazer Drama/ 1 t. 45 min./ kino
Det gjev meining at Jonathan Glazers’ «The Zone of Interest», som skildrar familielivet til leirkommandanten i Auschwitz, fekk juryens Grand Prix i Cannes. Den prisen løner gjerne estetisk vågemot, og Glazers ekspressive regi er i alle fall verd å drøfta. Oscarnominasjonane for årets beste film, regi og manus kjennest derimot som døme på eit etisk tvilsamt estetikksyn, som meiner at tyngda av holocaust gjev vekt til «ein kvar» kunstnarisk ide som tematiserer folkemordet på jødane.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.