Det er ingen hemmelighet at den politiske venstresiden i Europa er i alvorlig trøbbel. Tross oppturene til Syriza i Hellas, Podemos i Spania, Corbyn i Storbritannia, Femstjernersbevegelsen i Italia, Mélenchon i Frankrike og Enhedslisten i Danmark, så klarte aldri det radikale venstre å skaffe seg et varig overtak etter at finanskapitalismen lå nede ribbet for troverdighet under bank- og gjeldskrisen i Europa for vel ti år siden. Med Hellas og Frankrike som unntak, klarte heller ikke de røde partiene å erobre det politiske rommet som oppsto i takt med de sosialdemokratiske styringspartienes akselererende forvitring.