Få ord ble gjentatt like mange ganger under høringen i går som «praksis». Hvordan har praksisen vært i ulike departement når det gjelder regler om habilitet? Har praksisen vært god nok?
Det ble ekstra mye snakk om praksis da tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) kom med sin forklaring. Hun sa at det å kunne foreslå navn på folk man kjente til styreverv, slik hun gjorde med Bård Nyhus, var «praksis i departementet». Tanken var at så lenge man ikke deltok i selve utnevnelsen, ble man ikke inhabil av å spille inn navn.
Først i ettertid ble Trettebergstuen klar over at jurister ved Statsministerens kontor (SMK) var uenige i dette, sa hun.
Ola Borten Moe (Sp) påpekte seinere at det ikke har vært en samsvarende praksis mellom de ulike departementene eller i regjeringsapparatet når det gjelder opplæring og regelverk.
Komitémedlem Audun Lysbakken (SV) mener Jonas Gahr Støre nå må rydde opp i praksisen.
Hvor mange minutter må du vente hvis hjertet svikter og du ringer 113? Hvor lang tid bør det ta før ambulansen er hos deg hvis fødselen plutselig er i gang?
Stortinget har definert et mål om at 90 prosent av alle 113-utrykninger skal ta mindre enn 25 minutt i grisgrendte strøk og mindre enn 12 minutt i sentrale strøk.
Ambulansene i Nord-Norge er milevis unna de nasjonale målene, viser en kartlegging Klassekampen har gjort av 113-utrykninger.
Nord og ned
Klassekampen har fått innsyn i data om alle akutte ambulanseutrykninger de siste fem årene. Totalt dreier det seg om 974.000 utrykninger..
113-kartet viser en enorm forskjell mellom landsdelene:
På 61 norske postnummer tar det i gjennomsnitt over én time fra man ringer 113 til ambulansen er på plass.
50 av disse ligger i våre to nordligste fylker.
Bare 4 ligger i Helse Sør-Øst, som dekker 56 prosent av befolkningen.
Der Helse Sør-Øst dekker noen av landets tettest befolka områder, er de to nordligste fylkene de tynnest befolka. Forskjellen er imidlertid formidabel: Eksempelvis bruker en ambulanse i gjennomsnitt over én time til noen av bygdene og fiskeværene utenfor Kirkenes. Det samme finner vi på store deler av Helgeland.
På Sør- og Østlandet har mindre sentrale områder, som Finnskogen, Østerdalen og Setesdal, responstider på rundt en halv time.
Akutten er truet
Verre kan det bli i nord. Helse Nord er i økonomisk krise, etter å ha landet en halv milliard under budsjett i 2022. Det regionale helseforetaket jobber denne høsten med å kutte flere hundre millioner kroner. Et sentralt moment er å redusere antall sykehus med akuttfunksjoner, samt fødeklinikker (se sidesak).
Akuttsykehusene som er mest trua, er også nærsykehus for folk som bor på stedene med dårligst 113-tider, viser Klassekampens kart.
Blant annet er akuttfunksjoner ved sykehuset i Kirkenes trua. Dette tjener innbyggere i to av områdene som fra før har aller dårligst responstid. Det tar over en time å kjøre til sykehuset i Kirkenes fra de røde feltene i Pasvik og Bugøynes. Legges akuttfunksjonene ned, blir nærmeste sted du kan leveres til, Hammerfest – sju timer kjøretid unna.
Fødeklinikken i Alta kan også ryke, noe som vil gi enda lengre reisevei for innbyggerne i de samiske bygdene i Kautokeino og Karasjok.
Fredag kommer kuttforslagene for Helse Nord. Flere akuttmottak kan ryke.
… og nå skal de kutte 900 millioner
Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, er i ferd med å svinge sparekniven over Nord-Norge. Målet er et samlet kutt på over 900 millioner kroner.
– Vi må legge en plan og sikre gode helsetjenester med en struktur som lar seg bemanne, sier Lind.
På fredag legger ei arbeidsgruppe fram forslag til ny struktur. I referatene fra gruppas møter kommer det fram at flere av de mest aktuelle kuttene er i områdene som kommer dårligst ut på Klassekampens 113-kart:
I utkastene har det vært foreslått å legge ned enten akuttilbudet eller kirurgien i Kirkenes - eller begge to.
I Alta og Brønnøysund, som ikke har egne sykehus, kan fødestuene ryke.
På Helgeland er det i dag tre akuttsykehus. Disse vil trolig reduseres til ett i framtida.
Lofoten kan miste akuttmottaket ved sitt sykehus.
Mangler folk
I Lofoten må innbyggere innenfor noen postnumre vente en halvtime på ambulanse. I dag kan de leveres til et lokalsykehus med akuttfunksjoner. Dermed er de ikke ille stilt i dag, sammenlignet med andre områder i nord. Men ryker akutten, blir reiseveien halvannen time lengre.
– Bør folk i Lofoten være bekymret?
– Det er mye som bekymrer oss per i dag, for tilbudet kollapser flere steder på grunn av at vi mangler folk, sier Lind.
Bemanningskrisa har resultert i skyhøye vikarregninger og ført sykehusene ut i et økonomisk vanføre. Årsresultatet til Helse Nord var et tap på 269 millioner kroner.
– Vi hadde en situasjon i går på UNN i Tromsø hvor direktøren meldte fra om at det var kritisk behov for røntgenleger. Vi klarte ikke å skaffe det fra vikarbyrå heller, sier Helse Nord-sjefen.
UNN er region- og universitetssykehuset i Tromsø.
– Liknende problemer oppstår litt forskjellige steder rundt om i Nord-Norge som følge av at bemanningen er ekstremt skjør, sier Lind.
– Det går lengre tid
Geir Tollåli er fagsjef i Helse Nord og sitter i arbeidsgruppa som skal anbefale hvilke akuttmottak som skal legges ned. Han sier de er godt fornøyd med responstidene i dag og at de er regionen som oftest når målet om 12 minutter i tettbygde strøk. I utkanten ligger de «tett opp mot 80 prosent», sier han. Samtidig er han klar på at de har geografiske utfordringer.
– Det er klart at befolkningen er smurt veldig tynt utover. Det er jo det som kjennetegner denne landsdelen, at vi har en veldig desentralisert struktur.
Det er ikke bare i den grisgrendte utkanten folk sliter i de to nordligste fylkene: Hele 18 prosent av alle utrykninger i Nord-Norge tok mer enn 25 minutter. Da er også byer og tettsteder der målet er at ventetida skal være under 12 minutter, med i regnestykket.
– Det blir lange responstider mange steder?
– Ja, i enkelte kommuner er det nok sånn, sier Tollåli.
Helse Nord har 122 biler, åtte båter, sju fly og seks helikoptre til sin disposisjon.
– Det er jo ikke tvil om at det går lengre tid når vi må bruke disse åtte båtene i stedet for landeveistransport, sier Tollåli.
– Tar dere hensyn til responstid når dere skal bestemme hvor det skal være akuttmottak nå?
– Det tar vi i neste runde når vi har fått landet grunnstrukturen. Så da justerer vi ambulansekapasiteten.
– Ikke avgjort
I Pasvik er responstida i dag omtrent en time. Heldigvis er det relativt kort til akutten i Kirkenes. Dit tar det omtrent en time, men dersom den forsvinner, blir reisetida omtrent seks timer lengre.
– Hvis akutten i Kirkenes blir lagt ned, eller det ikke er kirurgi der lenger, så må folk helt til Hammerfest for å få hjelp. Hva slags løsning ser du for deg på en slik situasjon?
– Nå foregriper du begivenhetene. Vi vet ikke om vi kommer til å legge ned noen verdens ting i Kirkenes eller noen annen plass heller, sier Tollåli.
Ifølge Marit Lind er det gode grunner til å overhale sykehusstrukturen i Nord-Norge. I løpet av tiårene som er gått siden den ble lagt første gang, har avstandene på et vis blitt mindre, ettersom man blant annet har fått bedre redningshelikopter, sier hun.
– I Finnmark er jo avstandene ekstremt lange, så jeg forventer at reiseavstand spiller inn når arbeidsgruppa kommer med sine anbefalinger der, sier Lind.
Håvard Yttredal
Fire timer til hastekeisersnitt
I bygda Masi må folk vente 48 minutter på ambulanse. I hodet på høygravide Beverlie Sara kverner historien om venninna som lå fire timer i en sykebil etter at vannet gikk.
FEST: Det gjøres klart til dåpsfest for John Nicolai, her i armene til mor Janica Buljo. Bestemor Maria Teresa Napoles lager vårruller til feiringen.
John Nicolai kikker storøyd rundt seg. Han sitter i grønn sparkedress i fanget til mor, som med en hånd på brystet holder ham trygt inntil seg. I stua i Kautokeino er det ingenting som avslører hvor dramatisk begynnelsen på livet ble for den snaut fire måneder gamle gutten.
Klokka hadde passert sju på kvelden mandag 2. mai, og Janica Buljo måtte komme seg til sykehuset så fort som mulig. John Nicolai skulle egentlig hentes ut med et planlagt keisersnitt om bare noen dager, men nå hadde vannet gått.
Hun hadde ikke planlagt et keisersnitt uten grunn. Det var eneste alternativ, og nå talte hvert minutt.
Ektemannen ringte etter ambulanse.
48 minutters ventetid
Hvor lenge føles ett minutt når vannet akkurat har gått? Hva med ti? Tjue? På enkelte postnumre i Kautokeino og Karasjok er gjennomsnittlig ventetid langt over de nasjonale målsettingene, viser Klassekampens 113-kart.
I bygda Masi må de 200 innbyggerne regne med 48 minutter ventetid fra de ringer 113. Der bor Janica Buljos høygravide venninne Beverlie Sara.
Historien om det som skjedde med Buljo, gjør Sara urolig.
I utgangspunktet var Buljo heldig: Hun bor sentralt i bygda, der responstida er nede i 22 minutter. Faktisk kom ambulansen allerede etter et kvarter, forteller hun. Likevel ble fødselen svært dramatisk. Ambulansen kjørte henne til jordmora i Kautokeino, som skulle følge henne til sykehuset. Jordmora forsøkte å skaffe helikopter.
– Men været var for dårlig. Helikopteret kunne ikke lande i Hammerfest, sier Buljo.
27 mil på veien
I stedet ble blålysene slått på. Ambulansen begynte på den 27 mil lange ferden fra Kautokeino til Hammerfest. På landeveien tar det tre og en halv time. De kjempet mot klokka, mens riene ble stadig kraftigere. Minutter ble til timer.
Redselen satte seg i Janica Buljo da vannet gikk. Den slapp ikke taket i henne da hun kom seg til ambulansen. Heller ikke på sykehuset, hvor legen sto klar da hun kom fram.
Buljo hadde tenkt over avstandene før fødselen, da hun hadde bekkenløsning og mye vondt.
– Det er så langt til Hammerfest. Det tar fire timer å kjøre dit. Jeg tenkte på det, at det var for mye for meg.
I tillegg til at hun måtte ha keisersnitt, visste hun før fødselen at gutten kunne komme til å trenge hjelp etterpå.
– Jeg var bekymret. De fant ut at babyen min hadde et problem med nyrene, og jeg var redd. Det går fint med ham nå, men han har bare én nyre. Jeg var stresset. Jeg ble deprimert.
Fare for stengte veier
Venninna Beverlie Sara venter barn 17. desember, og også hennes graviditet er komplisert. Da er en gjennomsnittlig responstid på 48 minutter til hjemmet i bygda Masi ubehagelig å tenke på. Det andre problemet deler hun med venninna: reiseveien til nærmeste sykehus.
Faren for stengte veier er overhengende midt på vinteren, så hun gjør som hun gjorde da hun fikk de to barna hun har fra før. Også denne gang ligger barnet i tverrleie.
«Været var for dårlig. Helikopteret kunne ikke lande.»
— Janica Buljo
– Jeg drar til Hammerfest to uker før termin, sier Sara.
Førstemann ble født i Tromsø, mens nummer to ble født i Hammerfest. Sara har likevel vært bekymret for at barnet skal komme for tidlig. Heldigvis finnes det en beroligende jordmor på huset.
– Det er to uker før, men jordmora sa at det var bra. Det er nok tid, sier hun.
Nå kan føden ryke
I dag har gravide i Kautokeino, Masi og Karasjok en fødeklinikk i Alta å reise til. Nå kan den ryke i kuttrunden Helse Nord er inne i. To utkast til hvilke tilbud som skal finnes hvor, er så langt kjent for offentligheten. Ett ble lekket til NRK, mens et annet og ferskere er offentliggjort av Helse Nord selv.
Hvert dokument inneholder to forslag til alternativ organisering. Alternativ 2 er mer ekstremt enn alternativ 1. Ifølge det ferskeste referatet fra gruppas møter er det en variant av den mest ekstreme endringen gruppa kommer til å anbefale når de skal avgi rapport på fredag.
I Finnmark er fødestua i Alta på lista over tilbud som ryker i alternativ 2. Akutten på Hammerfest sykehus, nesten fire timer unna for kvinnene i Kautokeino, kan imidlertid styrkes.
En lykkelig slutt
Til vanlig jobber venninnene Sara og Buljo i kantina på helsesenteret i Kautokeino – dit Buljo ble kjørt med ambulansen for å plukke opp ei jordmor som kunne følge henne.
Når Klassekampen kommer på besøk der, står gravide Sara midt i forberedelsene til lunsj, og på kjøkkenet går praten om løst og fast.
Kollega Randi Anita Eira har spådd at Sara skal få en gutt. Selv har Eira fire av dem. De to første gangene dro hun til sykehuset i god tid før termin. De to siste kom til verden på den nedleggingstruede fødestua i Alta, fordi hun ikke rakk fram til Hammerfest før småtassene måtte ut.
Mens Sara jobber og teller ned til termin, gjøres det klart til dåpsfest hjemme hos familien Buljo. Hun er i mammapermisjon nå, og dagene tilbringes hjemme sammen med en frisk gutt. Det er bare noen dager til den store begivenheten, og en stolt bestemor, Maria Teresa Napoles, sitter på kjøkkenet og lager vårruller til feiringen.
Napoles kom fra Filippinene for tre dager siden og blir i ni måneder for å hjelpe dattera si. Etter en tung graviditet, en skummel fødsel og frykten for sønnens helse har det endelig lysnet for Buljo.
– Det går bra. Helt bra, for jeg har mora mi her, sier hun.
Så vil tida vise om den akutte helsehjelpa også er i nærheten for kvinnene i Kautokeino.
