Helse

Her tar det over en time før 113 kommer

På 61 norske postnumre er ambulansen mer enn én time unna. 50 av dem ligger i nord, der en rekke akuttsykehus nå kan forsvinne.

Håvard Yttredal (tekst) og Johannes Øvergaard (grafikk)

Hvor mange minutter må du vente hvis hjertet svikter og du ringer 113? Hvor lang tid bør det ta før ambulansen er hos deg hvis fødselen plutselig er i gang?

Stortinget har definert et mål om at 90 prosent av alle 113-utrykninger skal ta mindre enn 25 minutt i grisgrendte strøk og mindre enn 12 minutt i sentrale strøk.

Ambulansene i Nord-Norge er milevis unna de nasjonale målene, viser en kartlegging Klassekampen har gjort av 113-utrykninger.

Nord og ned

Klassekampen har fått innsyn i data om alle akutte ambulanseutrykninger de siste fem årene. Totalt dreier det seg om 974.000 utrykninger..

113-kartet viser en enorm forskjell mellom landsdelene:

På 61 norske postnummer tar det i gjennomsnitt over én time fra man ringer 113 til ambulansen er på plass.
50 av disse ligger i våre to nordligste fylker.
Bare 4 ligger i Helse Sør-Øst, som dekker 56 prosent av befolkningen.

Der Helse Sør-Øst dekker noen av landets tettest befolka områder, er de to nordligste fylkene de tynnest befolka. Forskjellen er imidlertid formidabel: Eksempelvis bruker en ambulanse i gjennomsnitt over én time til noen av bygdene og fiskeværene utenfor Kirkenes. Det samme finner vi på store deler av Helgeland.

På Sør- og Østlandet har mindre sentrale områder, som Finnskogen, Østerdalen og Setesdal, responstider på rundt en halv time.

Akutten er truet

Verre kan det bli i nord. Helse Nord er i økonomisk krise, etter å ha landet en halv milliard under budsjett i 2022. Det regionale helseforetaket jobber denne høsten med å kutte flere hundre millioner kroner. Et sentralt moment er å redusere antall sykehus med akuttfunksjoner, samt fødeklinikker (se sidesak).

Akuttsykehusene som er mest trua, er også nærsykehus for folk som bor på stedene med dårligst 113-tider, viser Klassekampens kart.

Blant annet er akuttfunksjoner ved sykehuset i Kirkenes trua. Dette tjener innbyggere i to av områdene som fra før har aller dårligst responstid. Det tar over en time å kjøre til sykehuset i Kirkenes fra de røde feltene i Pasvik og Bugøynes. Legges akuttfunksjonene ned, blir nærmeste sted du kan leveres til, Hammerfest – sju timer kjøretid unna.

Fødeklinikken i Alta kan også ryke, noe som vil gi enda lengre reisevei for innbyggerne i de samiske bygdene i Kautokeino og Karasjok.

Fredag kommer kuttforslagene for Helse Nord. Flere akuttmottak kan ryke.

… og nå skal de kutte 900 millioner

Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, er i ferd med å svinge sparekniven over Nord-Norge. Målet er et samlet kutt på over 900 millioner kroner.

– Vi må legge en plan og sikre gode helsetjenester med en struktur som lar seg bemanne, sier Lind.

På fredag legger ei arbeidsgruppe fram forslag til ny struktur. I referatene fra gruppas møter kommer det fram at flere av de mest aktuelle kuttene er i områdene som kommer dårligst ut på Klassekampens 113-kart:

I utkastene har det vært foreslått å legge ned enten akuttilbudet eller kirurgien i Kirkenes - eller begge to.
I Alta og Brønnøysund, som ikke har egne sykehus, kan fødestuene ryke.
På Helgeland er det i dag tre akuttsykehus. Disse vil trolig reduseres til ett i framtida.
Lofoten kan miste akuttmottaket ved sitt sykehus.

Mangler folk

I Lofoten må innbyggere innenfor noen postnumre vente en halvtime på ambulanse. I dag kan de leveres til et lokalsykehus med akuttfunksjoner. Dermed er de ikke ille stilt i dag, sammenlignet med andre områder i nord. Men ryker akutten, blir reiseveien halvannen time lengre.

– Bør folk i Lofoten være bekymret?

– Det er mye som bekymrer oss per i dag, for tilbudet kollapser flere steder på grunn av at vi mangler folk, sier Lind.

Bemanningskrisa har resultert i skyhøye vikarregninger og ført sykehusene ut i et økonomisk vanføre. Årsresultatet til Helse Nord var et tap på 269 millioner kroner.

– Vi hadde en situasjon i går på UNN i Tromsø hvor direktøren meldte fra om at det var kritisk behov for røntgenleger. Vi klarte ikke å skaffe det fra vikarbyrå heller, sier Helse Nord-sjefen.

UNN er region- og universitetssykehuset i Tromsø.

– Liknende problemer oppstår litt forskjellige steder rundt om i Nord-Norge som følge av at bemanningen er ekstremt skjør, sier Lind.

– Det går lengre tid

Geir Tollåli er fagsjef i Helse Nord og sitter i arbeidsgruppa som skal anbefale hvilke akuttmottak som skal legges ned. Han sier de er godt fornøyd med responstidene i dag og at de er regionen som oftest når målet om 12 minutter i tettbygde strøk. I utkanten ligger de «tett opp mot 80 prosent», sier han. Samtidig er han klar på at de har geografiske utfordringer.

– Det er klart at befolkningen er smurt veldig tynt utover. Det er jo det som kjennetegner denne landsdelen, at vi har en veldig desentralisert struktur.

Det er ikke bare i den grisgrendte utkanten folk sliter i de to nordligste fylkene: Hele 18 prosent av alle utrykninger i Nord-Norge tok mer enn 25 minutter. Da er også byer og tettsteder der målet er at ventetida skal være under 12 minutter, med i regnestykket.

– Det blir lange responstider mange steder?

– Ja, i enkelte kommuner er det nok sånn, sier Tollåli.

Helse Nord har 122 biler, åtte båter, sju fly og seks helikoptre til sin disposisjon.

– Det er jo ikke tvil om at det går lengre tid når vi må bruke disse åtte båtene i stedet for landeveistransport, sier Tollåli.

– Tar dere hensyn til responstid når dere skal bestemme hvor det skal være akuttmottak nå?

– Det tar vi i neste runde når vi har fått landet grunnstrukturen. Så da justerer vi ambulansekapasiteten.

– Ikke avgjort

I Pasvik er responstida i dag omtrent en time. Heldigvis er det relativt kort til akutten i Kirkenes. Dit tar det omtrent en time, men dersom den forsvinner, blir reisetida omtrent seks timer lengre.

– Hvis akutten i Kirkenes blir lagt ned, eller det ikke er kirurgi der lenger, så må folk helt til Hammerfest for å få hjelp. Hva slags løsning ser du for deg på en slik situasjon?

– Nå foregriper du begivenhetene. Vi vet ikke om vi kommer til å legge ned noen verdens ting i Kirkenes eller noen annen plass heller, sier Tollåli.

Ifølge Marit Lind er det gode grunner til å overhale sykehusstrukturen i Nord-Norge. I løpet av tiårene som er gått siden den ble lagt første gang, har avstandene på et vis blitt mindre, ettersom man blant annet har fått bedre redningshelikopter, sier hun.

– I Finnmark er jo avstandene ekstremt lange, så jeg forventer at reiseavstand spiller inn når arbeidsgruppa kommer med sine anbefalinger der, sier Lind.

Håvard Yttredal

Fire timer til hastekeisersnitt

I bygda Masi må folk vente 48 minutter på ambulanse. I hodet på høygravide Beverlie Sara kverner historien om venninna som lå fire timer i en sykebil etter at vannet gikk.

Håvard Yttredal (tekst), Kautokeino og Tom Henning Bratlie (foto)

FEST: Det gjøres klart til dåpsfest for John Nicolai, her i armene til mor Janica Buljo. Bestemor Maria Teresa Napoles lager vårruller til feiringen.

John Nicolai kikker storøyd rundt seg. Han sitter i grønn sparkedress i fanget til mor, som med en hånd på brystet holder ham trygt inntil seg. I stua i Kautokeino er det ingenting som avslører hvor dramatisk begynnelsen på livet ble for den snaut fire måneder gamle gutten.

Klokka hadde passert sju på kvelden mandag 2. mai, og Janica Buljo måtte komme seg til sykehuset så fort som mulig. John Nicolai skulle egentlig hentes ut med et planlagt keisersnitt om bare noen dager, men nå hadde vannet gått.

Hun hadde ikke planlagt et keisersnitt uten grunn. Det var eneste alternativ, og nå talte hvert minutt.

Ektemannen ringte etter ambulanse.

48 minutters ventetid

Hvor lenge føles ett minutt når vannet akkurat har gått? Hva med ti? Tjue? På enkelte postnumre i Kautokeino og Karasjok er gjennomsnittlig ventetid langt over de nasjonale målsettingene, viser Klassekampens 113-kart.

I bygda Masi må de 200 innbyggerne regne med 48 minutter ventetid fra de ringer 113. Der bor Janica Buljos høygravide venninne Beverlie Sara.

Historien om det som skjedde med Buljo, gjør Sara urolig.

I utgangspunktet var Buljo heldig: Hun bor sentralt i bygda, der responstida er nede i 22 minutter. Faktisk kom ambulansen allerede etter et kvarter, forteller hun. Likevel ble fødselen svært dramatisk. Ambulansen kjørte henne til jordmora i Kautokeino, som skulle følge henne til sykehuset. Jordmora forsøkte å skaffe helikopter.

– Men været var for dårlig. Helikopteret kunne ikke lande i Hammerfest, sier Buljo.

27 mil på veien

I stedet ble blålysene slått på. Ambulansen begynte på den 27 mil lange ferden fra Kautokeino til Hammerfest. På landeveien tar det tre og en halv time. De kjempet mot klokka, mens riene ble stadig kraftigere. Minutter ble til timer.

Redselen satte seg i Janica Buljo da vannet gikk. Den slapp ikke taket i henne da hun kom seg til ambulansen. Heller ikke på sykehuset, hvor legen sto klar da hun kom fram.

Buljo hadde tenkt over avstandene før fødselen, da hun hadde bekkenløsning og mye vondt.

– Det er så langt til Hammerfest. Det tar fire timer å kjøre dit. Jeg tenkte på det, at det var for mye for meg.

I tillegg til at hun måtte ha keisersnitt, visste hun før fødselen at gutten kunne komme til å trenge hjelp etterpå.

– Jeg var bekymret. De fant ut at babyen min hadde et problem med nyrene, og jeg var redd. Det går fint med ham nå, men han har bare én nyre. Jeg var stresset. Jeg ble deprimert.

Fare for stengte veier

Venninna Beverlie Sara venter barn 17. desember, og også hennes graviditet er komplisert. Da er en gjennomsnittlig responstid på 48 minutter til hjemmet i bygda Masi ubehagelig å tenke på. Det andre problemet deler hun med venninna: reiseveien til nærmeste sykehus.

Faren for stengte veier er overhengende midt på vinteren, så hun gjør som hun gjorde da hun fikk de to barna hun har fra før. Også denne gang ligger barnet i tverrleie.

«Været var for dårlig. Helikopteret kunne ikke lande.»
— Janica Buljo

– Jeg drar til Hammerfest to uker før termin, sier Sara.

Førstemann ble født i Tromsø, mens nummer to ble født i Hammerfest. Sara har likevel vært bekymret for at barnet skal komme for tidlig. Heldigvis finnes det en beroligende jordmor på huset.

– Det er to uker før, men jordmora sa at det var bra. Det er nok tid, sier hun.

Nå kan føden ryke

I dag har gravide i Kautokeino, Masi og Karasjok en fødeklinikk i Alta å reise til. Nå kan den ryke i kuttrunden Helse Nord er inne i. To utkast til hvilke tilbud som skal finnes hvor, er så langt kjent for offentligheten. Ett ble lekket til NRK, mens et annet og ferskere er offentliggjort av Helse Nord selv.

Hvert dokument inneholder to forslag til alternativ organisering. Alternativ 2 er mer ekstremt enn alternativ 1. Ifølge det ferskeste referatet fra gruppas møter er det en variant av den mest ekstreme endringen gruppa kommer til å anbefale når de skal avgi rapport på fredag.

I Finnmark er fødestua i Alta på lista over tilbud som ryker i alternativ 2. Akutten på Hammerfest sykehus, nesten fire timer unna for kvinnene i Kautokeino, kan imidlertid styrkes.

En lykkelig slutt

Til vanlig jobber venninnene Sara og Buljo i kantina på helsesenteret i Kautokeino – dit Buljo ble kjørt med ambulansen for å plukke opp ei jordmor som kunne følge henne.

Når Klassekampen kommer på besøk der, står gravide Sara midt i forberedelsene til lunsj, og på kjøkkenet går praten om løst og fast.

Kollega Randi Anita Eira har spådd at Sara skal få en gutt. Selv har Eira fire av dem. De to første gangene dro hun til sykehuset i god tid før termin. De to siste kom til verden på den nedleggingstruede fødestua i Alta, fordi hun ikke rakk fram til Hammerfest før småtassene måtte ut.

Mens Sara jobber og teller ned til termin, gjøres det klart til dåpsfest hjemme hos familien Buljo. Hun er i mammapermisjon nå, og dagene tilbringes hjemme sammen med en frisk gutt. Det er bare noen dager til den store begivenheten, og en stolt bestemor, Maria Teresa Napoles, sitter på kjøkkenet og lager vårruller til feiringen.

Napoles kom fra Filippinene for tre dager siden og blir i ni måneder for å hjelpe dattera si. Etter en tung graviditet, en skummel fødsel og frykten for sønnens helse har det endelig lysnet for Buljo.

– Det går bra. Helt bra, for jeg har mora mi her, sier hun.

Så vil tida vise om den akutte helsehjelpa også er i nærheten for kvinnene i Kautokeino.

Utdanning

Lydløs om mobilforbud

Alle snakker om mobilforbud i skolen. Men Utdanningsforbundet har ikke noen mening om det ennå.

Pål Hellesnes, Lillestrøm og Frida Holsten Gullestad, Trondheim

Slumrer: Regjeringen anbefaler mobilforbud på alle landets skoler fra nyttår. Utdanningsforbundet vil ikke flagge hvor de står i den betente debatten. Foto: Anniken C. Mohr

Det største fagforbundet i norsk skole, Utdanningsforbundet, har landsmøte på Lillestrøm denne uka. Med seg inn i landsmøtet har de et brennferskt forslag fra nyslått kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om å kaste mobiltelefonene ut av norske klasserom.

Nordtun, som besøkte landsmøtet i går, gir Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle en tydelig anbefaling til norske skoler for å unngå mobilbruk. Mens det i dag er opp til den enkelte skole og kommune å regulere mobilbruken til elevene, vil Nordtun ha på plass tydelige nasjonale anbefalinger.

Lærernes fagforbund, derimot, har ikke tatt stilling til initiativet. Nyvalgt forbundsleder Geir Røsvoll viser til at de skal ha en prosess i organisasjonen om saken.

– Vi vet at det er mange lærere som har et bevisst forhold til bruk av mobiltelefonen i klasserommet. Samtidig vet vi at hvis man blir forstyrret for mye, fjerner det konsentrasjonen, og det fører til dårligere læring. Men jeg vil ikke forskuttere hva vi lander på, sier Røsvoll.

Må ta tid

– Dere har dårlig tid her. Nordtun har alt varslet at direktoratet kommer med anbefaling, og hun vurderer forbud?

– Ja, og det må vi se på. Vi vil bidra til at denne prosessen preges av erfaringene våre medlemmer har. Hvilke anbefalinger som bør komme ut av dette, gjenstår å se.

– Det engasjerer mange av dine medlemmer. Er det ikke rart at forbundet ikke har noen mening?

– Det engasjerer både mange medlemmer og mange foreldre, som er veldig opptatt av det. Vi må ta tida til hjelp, gå inn i det og se hvordan vi skal møte det.

– Har dere vært trege her? Denne debatten har pågått en stund?

– Det er veldig mye som skjer nå, også knyttet til kunstig intelligens, som vi er nødt til å ta tak i. Det er veldig mange områder innenfor det digitale jeg ser fram til å jobbe med sammen med det nye sentralstyret.

KrF ønsker forbud

Utdanningsforbundet har tidligere vært imot et nasjonalt mobilforbud i skolen og ment at det må være opp til den enkelte skole å bestemme om skolen er mobilfri eller ikke. Avtroppende leder Steffen Handal sa det innskrenker lærernes metodefrihet, da Stavanger innførte mobilfri skole i 2019.

En undersøkelse fra Norsk Lektorlag viser at 75 prosent av deres medlemmer mener elevers bruk av mobil forstyrrer undervisningen. Sju av ti etterspør nasjonale retningslinjer.

Fra Stortinget ønsker flere at ministeren hadde gått lenger enn å bestille en anbefaling. I forrige uke sendte KrF inn et representantforslag om mobilforbud som nå ligger til behandling. De viser til nyere forskning, som slår fast at mobbing går ned og skoleresultatene opp, spesielt for jentene, ved å løfte ut mobiltelefonene fra skolehverdagen. De viser også til at både Frankrike, Italia og Portugal har innført forbud, og at den engelske regjeringen er i ferd med å forby mobiler både i timer og friminutt ved landets skoler.

– Dette er et kinderegg som vi som politikere ikke bør la gå fra oss. Vi må gi det ikke bare som en anbefaling, men også som et forbud, slik at lærerne får bruke tida si på å øke læringen og sikre et godt opplæringsmiljø, sier Krfs leder Olaug Bollestad.

Hun mener regelen bør være at mobilen skal inn i et mobilskap ved begynnelsen av dagen og kun låses ut om elevene trenger å kommunisere med foreldrene sine, eller i timer der mobilen er del av lærerens undervisning.

Kunnskapsministerens anbefaling om mobilfri skole har satt fart i en gammel diskusjon, men flere av partiene i kunnskapskomiteen på Stortinget har ennå ikke bestemt seg for om de støtter et nasjonalt mobilforbud.

– Det er åpenbart at elevene trenger mobilfrie timer, gjerne i form av en felles
nasjonal retningslinje slik at det ikke blir kamp mellom elever og lærere på hver skole. Men partiet har ennå ikke konkludert på hvordan retningslinja bør være, sier Frps Himanshu Gulati, som vil lytte til innspill fra lærere og elever.

– Vi må ha tydelige føringer, slik at ikke mobilbruk blir ødeleggende for barn og unge, sier Grete Wold fra SV, som vil diskutere et nasjonalt mobilforbud på neste ukes landsstyremøte.

Høyere status

Geir Røsvoll kommer fra stillingen som leder i Utdanningsforbundet i Trøndelag. Han ble valgt til ny forbundsleder i går, etter at Steffen Handal ikke tok gjenvalg. Han sier hans fremste mål som ny leder, er å gjøre yrket mer attraktivt.

– Det viktigste for meg er at lønna går opp og arbeidsbelastningen går ned. Det kommer til å være hovedprioritet framover.

– Er det primært noe kommunene må gjøre, eller har staten et ansvar?

– Vi mener finansieringsordningene ikke henger på greip. De politiske ambisjonene på sentralt nivå er utrolig vanskelige å nå lokalt. Vi forstår at kommunene sliter med å følge lovverket de er pålagt.

Røsvoll viser til at rektorer og barnehagestyrere rapporter at de i hverdagen er nødt til å velge hvilke lover og regler de skal bryte, på grunn av ressurssituasjonen.

– Jeg har vært fylkesleder i Trøndelag og kjenner situasjonen i en stor by som Trondheim og i små tettsteder. Utfordringen er stor overalt. Skal vi klare å ha en fellesskole og likeverdig utdanning i hele landet, må man se på finansieringen.

Hva synes du om ideen om mobilforbud i klasserommene?

Fire på landsmøtet

Marianne Lange Krogh, Oslo

– Jeg synes det er en god idé. Jeg kommer rett fra ungdomstrinn og har opplevd det med og uten mobiler. Om lærerne trenger det som læringsverktøy, må de kunne gjøre det, så det er litt både og.

Øyvind Arne Braaten, Østfold

– Jeg er på den positive sida, det må jeg si. Vi skulle hatt et mobilforbud for foreldre også, inkludert meg selv. Roger Waters sa det slik: «This species has amused itself to death.»

Camilla Neerland Berglund, Oslo

– Som lektor i videregående skole synes jeg det er et godt forslag. Men profesjonen må være med på å sette rammene rundt det. I noen fylker trenger man mobiler for å komme inn på skolenettverket.

Lars Kristian af Waale, Vestfold

– Jeg er opptatt av at profesjonen vet best hva som trengs i klasserommene. Det kan være grunner til at lærerne har behov for at man bruker det, så et totalforbud synes ikke jeg er en god idé. Men jeg støtter intensjonen.