Alle som har kødda med vennane sine då dei var yngre, veit at du alltid må forvente ein eskalert respons. Viss du strør knekkebrødsmular i senga til nokon, må du rekne med at det er smurt banan utover lakenet ditt neste gong du skal legge deg. Og har du bananmos på hendene, må du kanskje sjekke skoa dine for Nugatti neste gong du skal ut. Før eller seinare er det nokon som går for langt.
Dei fleste vil seie at Palestina-konflikten var gått for langt lenge før Hamas drap 1400 israelarar den 7. oktober. Det kan uansett ikkje rettferdiggjere drap på sivile. Etter angrepet har media dagleg rapportert om tapa på begge sider av krigen. Ein månad seinare har talet på daude i Gaza bikka 10.000. Også der er dei fleste sivile, nesten halvparten er barn og fleire tusen er sakna i ruinane etter bombinga. På israelsk side er talet framleis 1400.
Noregs viktigaste allierte i Nato, USA, supplerer Israel med våpen, ammunisjon og rakettskjold. Saman med dei 13 andre landa som stemte mot ei våpenkvile i FN, meiner dei at Israel har ein rett til å forsvare seg. Men når krigen berre går éin veg, blir det kanskje meir presist å kalle det for retten til å hemne seg. For at sirkelen av hemn skal ta slutt er det som oftast den som har initiativet som må trykke på bremsen.
Israel seier at dei vil utslette leiinga til Hamas. Spørsmålet er om det vil løyse problemet deira eller om dei i prosessen sår frøa til ei endå større eskalering.
Få ord ble gjentatt like mange ganger under høringen i går som «praksis». Hvordan har praksisen vært i ulike departement når det gjelder regler om habilitet? Har praksisen vært god nok?
Det ble ekstra mye snakk om praksis da tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) kom med sin forklaring. Hun sa at det å kunne foreslå navn på folk man kjente til styreverv, slik hun gjorde med Bård Nyhus, var «praksis i departementet». Tanken var at så lenge man ikke deltok i selve utnevnelsen, ble man ikke inhabil av å spille inn navn.
Først i ettertid ble Trettebergstuen klar over at jurister ved Statsministerens kontor (SMK) var uenige i dette, sa hun.
Ola Borten Moe (Sp) påpekte seinere at det ikke har vært en samsvarende praksis mellom de ulike departementene eller i regjeringsapparatet når det gjelder opplæring og regelverk.
Komitémedlem Audun Lysbakken (SV) mener Jonas Gahr Støre nå må rydde opp i praksisen.
Hvor mange minutter må du vente hvis hjertet svikter og du ringer 113? Hvor lang tid bør det ta før ambulansen er hos deg hvis fødselen plutselig er i gang?
Stortinget har definert et mål om at 90 prosent av alle 113-utrykninger skal ta mindre enn 25 minutt i grisgrendte strøk og mindre enn 12 minutt i sentrale strøk.
Ambulansene i Nord-Norge er milevis unna de nasjonale målene, viser en kartlegging Klassekampen har gjort av 113-utrykninger.
Nord og ned
Klassekampen har fått innsyn i data om alle akutte ambulanseutrykninger de siste fem årene. Totalt dreier det seg om 974.000 utrykninger..
113-kartet viser en enorm forskjell mellom landsdelene:
På 61 norske postnummer tar det i gjennomsnitt over én time fra man ringer 113 til ambulansen er på plass.
50 av disse ligger i våre to nordligste fylker.
Bare 4 ligger i Helse Sør-Øst, som dekker 56 prosent av befolkningen.
Der Helse Sør-Øst dekker noen av landets tettest befolka områder, er de to nordligste fylkene de tynnest befolka. Forskjellen er imidlertid formidabel: Eksempelvis bruker en ambulanse i gjennomsnitt over én time til noen av bygdene og fiskeværene utenfor Kirkenes. Det samme finner vi på store deler av Helgeland.
På Sør- og Østlandet har mindre sentrale områder, som Finnskogen, Østerdalen og Setesdal, responstider på rundt en halv time.
Akutten er truet
Verre kan det bli i nord. Helse Nord er i økonomisk krise, etter å ha landet en halv milliard under budsjett i 2022. Det regionale helseforetaket jobber denne høsten med å kutte flere hundre millioner kroner. Et sentralt moment er å redusere antall sykehus med akuttfunksjoner, samt fødeklinikker (se sidesak).
Akuttsykehusene som er mest trua, er også nærsykehus for folk som bor på stedene med dårligst 113-tider, viser Klassekampens kart.
Blant annet er akuttfunksjoner ved sykehuset i Kirkenes trua. Dette tjener innbyggere i to av områdene som fra før har aller dårligst responstid. Det tar over en time å kjøre til sykehuset i Kirkenes fra de røde feltene i Pasvik og Bugøynes. Legges akuttfunksjonene ned, blir nærmeste sted du kan leveres til, Hammerfest – sju timer kjøretid unna.
Fødeklinikken i Alta kan også ryke, noe som vil gi enda lengre reisevei for innbyggerne i de samiske bygdene i Kautokeino og Karasjok.
Fredag kommer kuttforslagene for Helse Nord. Flere akuttmottak kan ryke.
… og nå skal de kutte 900 millioner
Marit Lind, administrerende direktør i Helse Nord, er i ferd med å svinge sparekniven over Nord-Norge. Målet er et samlet kutt på over 900 millioner kroner.
– Vi må legge en plan og sikre gode helsetjenester med en struktur som lar seg bemanne, sier Lind.
På fredag legger ei arbeidsgruppe fram forslag til ny struktur. I referatene fra gruppas møter kommer det fram at flere av de mest aktuelle kuttene er i områdene som kommer dårligst ut på Klassekampens 113-kart:
I utkastene har det vært foreslått å legge ned enten akuttilbudet eller kirurgien i Kirkenes - eller begge to.
I Alta og Brønnøysund, som ikke har egne sykehus, kan fødestuene ryke.
På Helgeland er det i dag tre akuttsykehus. Disse vil trolig reduseres til ett i framtida.
Lofoten kan miste akuttmottaket ved sitt sykehus.
Mangler folk
I Lofoten må innbyggere innenfor noen postnumre vente en halvtime på ambulanse. I dag kan de leveres til et lokalsykehus med akuttfunksjoner. Dermed er de ikke ille stilt i dag, sammenlignet med andre områder i nord. Men ryker akutten, blir reiseveien halvannen time lengre.
– Bør folk i Lofoten være bekymret?
– Det er mye som bekymrer oss per i dag, for tilbudet kollapser flere steder på grunn av at vi mangler folk, sier Lind.
Bemanningskrisa har resultert i skyhøye vikarregninger og ført sykehusene ut i et økonomisk vanføre. Årsresultatet til Helse Nord var et tap på 269 millioner kroner.
– Vi hadde en situasjon i går på UNN i Tromsø hvor direktøren meldte fra om at det var kritisk behov for røntgenleger. Vi klarte ikke å skaffe det fra vikarbyrå heller, sier Helse Nord-sjefen.
UNN er region- og universitetssykehuset i Tromsø.
– Liknende problemer oppstår litt forskjellige steder rundt om i Nord-Norge som følge av at bemanningen er ekstremt skjør, sier Lind.
– Det går lengre tid
Geir Tollåli er fagsjef i Helse Nord og sitter i arbeidsgruppa som skal anbefale hvilke akuttmottak som skal legges ned. Han sier de er godt fornøyd med responstidene i dag og at de er regionen som oftest når målet om 12 minutter i tettbygde strøk. I utkanten ligger de «tett opp mot 80 prosent», sier han. Samtidig er han klar på at de har geografiske utfordringer.
– Det er klart at befolkningen er smurt veldig tynt utover. Det er jo det som kjennetegner denne landsdelen, at vi har en veldig desentralisert struktur.
Det er ikke bare i den grisgrendte utkanten folk sliter i de to nordligste fylkene: Hele 18 prosent av alle utrykninger i Nord-Norge tok mer enn 25 minutter. Da er også byer og tettsteder der målet er at ventetida skal være under 12 minutter, med i regnestykket.
– Det blir lange responstider mange steder?
– Ja, i enkelte kommuner er det nok sånn, sier Tollåli.
Helse Nord har 122 biler, åtte båter, sju fly og seks helikoptre til sin disposisjon.
– Det er jo ikke tvil om at det går lengre tid når vi må bruke disse åtte båtene i stedet for landeveistransport, sier Tollåli.
– Tar dere hensyn til responstid når dere skal bestemme hvor det skal være akuttmottak nå?
– Det tar vi i neste runde når vi har fått landet grunnstrukturen. Så da justerer vi ambulansekapasiteten.
– Ikke avgjort
I Pasvik er responstida i dag omtrent en time. Heldigvis er det relativt kort til akutten i Kirkenes. Dit tar det omtrent en time, men dersom den forsvinner, blir reisetida omtrent seks timer lengre.
– Hvis akutten i Kirkenes blir lagt ned, eller det ikke er kirurgi der lenger, så må folk helt til Hammerfest for å få hjelp. Hva slags løsning ser du for deg på en slik situasjon?
– Nå foregriper du begivenhetene. Vi vet ikke om vi kommer til å legge ned noen verdens ting i Kirkenes eller noen annen plass heller, sier Tollåli.
Ifølge Marit Lind er det gode grunner til å overhale sykehusstrukturen i Nord-Norge. I løpet av tiårene som er gått siden den ble lagt første gang, har avstandene på et vis blitt mindre, ettersom man blant annet har fått bedre redningshelikopter, sier hun.
– I Finnmark er jo avstandene ekstremt lange, så jeg forventer at reiseavstand spiller inn når arbeidsgruppa kommer med sine anbefalinger der, sier Lind.
